Bruker du vold når du blir sint?
Er du ofte aggressiv? Hender det at du slår? Da kan det hende du har et volds- eller aggresjonsproblem. Les om faresignalene og hvordan du kan få hjelp.
Sist oppdatert: 01.11.2020 Av: ATV-stiftelsen
På denne siden:
Noen ganger er livet vanskelig. Det er mange måter å vise det på.
Noen blir triste og lei seg, noen blir sinte, noen slutter å spise, noen spiser hele tiden, noen ruser seg, noen skader seg og noen slår eller bruker andre former for vold.
Mange som blir veldig sinte og mister kontrollen sier at de ofte er litt gira, stressa eller klare til kamp. De beskriver en indre uro og forteller at dette er slitsomt, og at de ofte er lei av å ha det slik.
Faresignaler
- Når du blir så sint at du Ikke klarer å kontrollere hva du gjør i enkelte situasjoner
- Når du merker at andre er redd deg og trekker seg unna.
- Når du knuser og ødelegger ting som betyr noe for andre
- Når du har skadet andre
- Eller truet med å skade dem
- Når du er redd for å skade noen alvorlig og ikke stoler på
- Om du klarer å la være
- Når tankene dreier seg om
- Å skade andre eller tvinge dem til å gjøre noe de selv ikke ønsker
- Når du er i ferd med å ødelegge muligheter for skole, jobb eller forholdet til noen du bryr deg om og at dette skyldes sinnet ditt
- Når du står i fare for å miste friheten
- På grunn av vold (politi/fengsel)
- Når de som kjenner deg best er bekymret for sinnet ditt.
Hva skjer i kroppen
Når kroppen stadig er på vakt overfor andre mennesker, øker stressnivået i kroppen. Det er fordi kroppen gjør seg klar til et eventuelt angrep. Å gå å vente slik er nesten uutholdelig, og mange kan kjenne at et trykk bygger seg opp innvendig.
Når kroppen blir ytterligere stresset, blir ofte lunta enda kortere og vi blir mer aggressive. Det er ofte når trykket er størst at det smeller.
Kapteinen forlater skuta
Når vi blir aggressive er det akkurat som om «kapteinen» i hjernen har forlatt skuta. Kapteinen er et bilde på stedene i hjernen som er aktive når vi tar beslutninge: "Tenkehjernen".
Dersom kapteinen ikke er der, kan vi handle uten å tenke. Det kan gå skikkelig galt av og til, og kanskje verre enn man hadde ment.
Mange som bruker vold forteller at «det bare svartnet», eller «jeg klikka». Akkurat i det øyeblikket kan det kjennes godt å slå fra seg fordi det letter på det indre trykket og man kan bli litt roligere.
Dessverre varer den «gode» opplevelsen sjelden lenge, og trykket bygger seg fort opp igjen. Ofte blir det mer problemer av vold på lang sikt. Det kan være alt fra å havne i fengsel, bli utvist fra skolen, miste kjæresten, eller bli en person man ikke liker å være.
Volden kan være et uttrykk for noe
Det finnes mange grunner til at folk bruker vold. Det er ofte en grunn til at man har det slik man har det, og gjør som man gjør, men det betyr ikke at det er greit å gjøre det.
Akkurat hva grunnen din er, eller hva din aggresjon handler om, vet du kanskje best selv. Det er ikke greit å slå, true eller oppføre seg kjipt selv om man har det vanskelig selv. Problemet er at kaoset kommer tilbake senere hvis ikke man får hjelp til det som egentlig er problemet.
For noen holder det å lære seg å få kontroll på aggresjonen. Mange synes det er ok å finne måter å roe seg ned på, slik at «kapteinen» ikke forlater skuta, og man tar lure valg. Andre har opplevd mye urett selv, og volden har blitt et uttrykk på egen indre smerte.
Er det siste tilfellet har du ofte god grunn til å være sint (og kanskje lei deg) for den urett som har skjedd deg.
Men det å være sint er en følelse, hva du gjør med den følelsen derimot er en annen sak. Kanskje kroppen din trenger å lære andre måter å være sint eller lei seg på uten å bruke vold?
Finn alternativer til vold
Dersom du er en av de som blir veldig sint og mister kontrollen finnes alternativer du kan lære deg. Kanskje du har vært i situasjoner der du hadde lyst å bruke vold, men ikke gjorde det. Hva gjorde du isteden? Syns du det funka? I så fall har du ett alternativ allerede der.
Det er viktig å trene på alternativer. Akkurat som du skal ta benkpress eller trene vekter, vil du ikke klare like mye i begynnelsen som etter du har trent en stund. Du må øve. Mange ganger. Det er fordi kroppen din først må avlære den gamle måten å gjøre ting på.
Kroppen din har lært at når du blir så sint, så bruker du vold. Det tar derfor litt tid for kroppen og senteret i hjernen som styrer dette, og huske det nye alternativet. Akkurat hvilket alternativ som funker for deg, må prøves ut, og er individuelt.
Snakk med noen om volden
Mange opplever det som godt å få mer kontroll over seg selv, eller forstå hvorfor man er så sint, og hvordan man kan uttrykke dette uten vold samtidig som man ikke blir «svak».
For å finne frem til akkurat dine alternativer til vold, og hva din vold handler om og har hjulpet deg med, kan det være lurt å snakke med noen som kan noe om vold og forstår hva dette kan handle om. Hva som ligger bak. På den måten er det noen som forstår begynnelsen, og så kan dere lage slutten sammen.
Her kan du få hjelp
Volden går ikke over av seg selv. Ta kontakt med helsesykepleier, sosiallærer på skolen din eller andre voksne som kan hjelpe.
Hør om de kan finne et egnet tilbud til deg i din kommune. De fleste tilbud er frivillig, gratis og du kan slutte når du vil. Kanskje du har en venn som kan følge deg om du ønsker det. Du bestemmer også hva du ønsker å snakke om.
Fakta
Ulike typer vold:
Fysisk: slag, spark, juling, dytting, vri armen, kvelertak, bite, lugge, gripe tak i.
Psykisk: trusler og advarsler om vold, true med å ta sitt eget liv eller den andres, indirekte truende atferd som kan skremme den andre som blikk, bevisst ikke svare (silent treatment), og si stygge ting til den andre med det formål å såre den andre, eller fordi man ikke klarer å innrømme egne nederlag.
Materiell: bruk av ting og gjenstander for å slå, skade, skremme andre. Eksempel å bruke balltre og knuse alt på romme sitt i frustrasjon, sinne eller sorg. Bruk av knokejern i en slosskamp. Knuse ting den andre er glad i med vilje.
Seksuell vold: all beføling av den andre som ikke den andre ønsker, tvinge den andre til seksuelle handlinger, ha sex med noen som sover, voldtekt, bli så aggressiv dersom man ikke få sex at den andre ikke tør å si nei.
Latent vold: når andre syns du er skremmende selv når du ikke bruker vold. Her tenker vi ikke på frykt som en form for respekt, men at andre opplever deg som uberegnelig og uforutsigbar. Man går på nåler og venter på når det «smeller».
Fakta
Ulike typer vold:
Fysisk: slag, spark, juling, dytting, vri armen, kvelertak, bite, lugge, gripe tak i.
Psykisk: trusler og advarsler om vold, true med å ta sitt eget liv eller den andres, indirekte truende atferd som kan skremme den andre som blikk, bevisst ikke svare (silent treatment), og si stygge ting til den andre med det formål å såre den andre, eller fordi man ikke klarer å innrømme egne nederlag.
Materiell: bruk av ting og gjenstander for å slå, skade, skremme andre. Eksempel å bruke balltre og knuse alt på romme sitt i frustrasjon, sinne eller sorg. Bruk av knokejern i en slosskamp. Knuse ting den andre er glad i med vilje.
Seksuell vold: all beføling av den andre som ikke den andre ønsker, tvinge den andre til seksuelle handlinger, ha sex med noen som sover, voldtekt, bli så aggressiv dersom man ikke få sex at den andre ikke tør å si nei.
Latent vold: når andre syns du er skremmende selv når du ikke bruker vold. Her tenker vi ikke på frykt som en form for respekt, men at andre opplever deg som uberegnelig og uforutsigbar. Man går på nåler og venter på når det «smeller».