Helsepersonell har taushetsplikt

Helsepersonell har ikke lov til å si noe videre om det som gjelder pasientens helse, sykdom, behandling og andre personopplysninger.

Men det er også noen unntak der de har plikt til å informere.

Foreldrene dine har også rett til å få vite

Hovedregelen er at foreldre kan lese det som står i din journal, når du er under 16 år.

I journalen skriver helsepersonell om det du har vært hos dem og fått hjelp til. Foreldre kan være gode og viktige støttespillere og skal hjelpe deg med det som er vanskelig.

Er du mellom 12 og 16 år skal helsepersonell passe på at foreldre ikke få lese det du ikke ønsker at de skal lese.

Eksempel på situasjoner der helsepersonell bør respektere at opplysninger ikke går videre til foreldre er: Info om lettere psykiske vansker, rus, problemer hjemme, kjærlighetssorg, seksuell helse og prevensjon.

Hvis du er usikker på om helsesykepleier eller lege må si noe videre til dine foresatte om det du forteller om, så spør dem om det. Du kan jo formulere det som et generelt spørsmål, for eksempel slik:

"Hvis noen forteller deg om selvskading eller om graviditet, må du si det til foreldrene, da?" Da vil du få vite hvordan den du prater med vil tenke om alvorlighet og om hen mener at slik informasjon må til foreldrene eller ikke

Du kan også be om at det blir skrevet i journalen at du ikke ønsker at foreldre skal få vite dette.

Får andre vite det?

Helsepersonell kan heller ikke si noe videre til andre uten at du gir dem tillatelse til det.

Du kan gi samtykke til at taushetsbelagte opplysninger gis videre (for eksempel til en lærer).

Foreldre kan samtykke til at opplysninger de får vite om gis videre hvis du er under 16 år.

Det er lov for helsepersonell som samarbeider om behandlingen av deg å prate sammen uten ditt eller foreldrenes direkte samtykke. Hvis du ikke vil at de skal gjøre det, kan du si ifra.

Taushetsplikten skal ikke hindre at noen får hjelp

Taushetsplikten skal ikke være til hinder for at noen får hjelp, så helsesykepleier og lege vil legge stor vekt på å sikre at du får den helsehjelpen du ønsker eller trenger.

Eksempler:

• Du kan få hjelp hos lege om du har fått en skade i sammenheng med rusbruk eller noe kriminelt, uten at lege varsler politiet.
• Du kan få resept på prevensjon eller teste på kjønnssykdommer uten at foreldre får informasjon, hvis du trenger det fordi du har sex, selv om du ikke har fylt 16 år.

Når må taushetsplikten vike?

I noen spesielle tilfeller må helsepersonellet fravike taushetsplikten.

Eksempler:

• Helsepersonell har plikt til å varsle barnevernet når det er grunn til å tro at barn er utsatt for vold eller overgrep hjemme, eller det er tegn på andre former for alvorlig omsorgssvikt.
• Helsepersonell må si ifra til foreldre om det er nødvendig at de vet om for eksempel et alvorlig helseproblem, slik at de kan få gjort foreldrejobben sin.

Når taushetsplikten settes til side, som det heter i loven, har ungdommen i de aller fleste tilfeller rett til å få vite hvem som har fått opplysninger, og hvilke opplysninger som er gitt. Oftest kan du også bli tatt med på råd om hvordan informasjonen skal gis.

Brudd på taushetsplikten

Det er ulovlig å bryte taushetsplikten. Dersom du mener helsepersonell har brutt taushetsplikten kan du klage. Det kan pasient- og brukerombudet gi deg mer råd om eller hjelpe deg med.

Hatt en kjip opplevelse i møte med helsetjenesten?

Helsenorge for ungdom