Kan du stole på helseråd i sosiale medier?
Sterkere, sunnere, penere, smartere, flinkere og gladere? Det finnes mange råd om hvordan bli sunn og få bedre helse. Men hvordan kan du vite hva som er til å stole på?
Sist oppdatert: 03.02.2025 Av: Redaksjonen i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI)

Det er mye god helseinformasjon i sosiale medier, og mange med fagbakgrunn, for eksempel helsesykepleiere, leger og psykologer, baserer ofte det de sier på solid forskning. Noe er helseinformasjon, type fakta om kropp og helse, mens annen informasjon er helseråd om at noe gir en virkning.
Eksempler på helseråd kan være at å trene gjør deg sterk, å ta medisiner gjør deg frisk, eller at å unngå karbohydrater gjør at du går ned i vekt. Disse rådene kan komme fra alle, virke overbevisende og være velmente. Det er ikke alltid like lett å vite hvilke råd som faktisk virker. Det er alltid viktig å tenke på hvem som gir rådet, men noen ganger er ikke det nok.
Gjør en vurdering
Det er viktig å skille mellom faktabasert helseinformasjon, og helseråd du kanskje møter i sosiale medier, før du tar et valg. Du trenger ikke være like forsiktig med alle råd, men noen råd på sosiale medier kan være skadelige, dyre eller ta mye tid.
Når du kommer over helseråd, er det lurt å sjekke hvor de kommer fra. I tillegg kan du være på vakt etter "røde flagg" som kan tyde på at rådene ikke er til å stole på. I verste fall får du et helt annet resultat enn du ville ha. Tipsene nedenfor gjør at du kan spare tid, penger og krefter på noe som kanskje ikke virker.
Tips for å vurdere helseråd

Tenk at du kommer over et råd, for eksempel på sosiale medier. Det er nyttig å tenke litt over hvorfor folk sier det de gjør, så du slipper å bli lurt. Her er fire steg du kan følge:
- Steg 1. Identifiser rådet: Hva er det de ber deg om å gjøre?
Det kan for eksempel være en handling (å trene), en behandling (å ta medisiner), eller å unngå noe (å ikke spise karbohydrater). Kan det være skadelig, dyrt eller tidkrevende? - Steg 2. Finn virkningen av rådet: Hva er det som skal skje etterpå?
Hvorfor bør du gjøre denne handlingen ifølge rådet? Er det for eksempel å bli sterkere av å trene, å bli frisk av å bruke medisiner, eller er det å gå ned i vekt ved å unngå karbohydrater? - Steg 3. Finn grunnen: Hva er grunnen til at du bør følge rådet?
Noen sier at du bør følge et råd fordi «det funket for meg», «alle gjør det», eller «jeg er ekspert». Det er ikke alltid lett å finne grunnen for rådet! Tenk gjennom hvorfor de mener du bør følge rådet. - Steg 4. Vurder om grunnen er et rødt flagg.
Det beste argumentet for at et råd faktisk virker, er relevant og solid forskning. Dette kan være vanskelig å finne frem til og enda vanskeligere å tolke riktig. Ofte får du råd basert på svake grunner, som ikke er forskningsbaserte. Det betyr ikke nødvendigvis at rådet ikke virker, men at du kan tenke litt før du følger rådet.
Her er noen typiske røde flagg som burde gjøre deg litt skeptisk:
Reklame

Mange råd kommer fra folk som prøver å selge deg noe. De som prøver å selge deg noe, skal tjene penger. Hvis ikke de ikke oppgir andre gode grunner, er det lurt å være litt skeptisk. Det gjelder også influensere som gir rabattkoder – de får faktisk betalt hvis du bruker koden.
Ekspertmeninger

Det finnes mange råd i sosiale medier fra personer som presenterer seg som eksperter, f.eks. leger, hudpleiere, eller personlige trenere. Det er gode grunner til å tenke litt ekstra over slike råd. Når noen presenterer seg som «ekspert» tenker vi at de har den beste kunnskapen. Men det stemmer ikke alltid. Folk kan utgi seg for å være ekspert eller uttale seg om ting som er utenfor deres fagområde.
Eksperter kan også ha meninger som ikke er oppdaterte eller ikke er basert på solid forskning. Når det gjelder råd om noe som virker bra for helsen, er det hva rådet er basert på som teller. Er rådet basert på en uttalelse eller vises det til forskning?
Egenerfaring

Selv om noen som fulgte et råd mener at det ga dem resultater, kan det likevel ha vært andre ting som spilte inn. Hvis du for eksempel har en forkjølelse og spiser masse appelsiner og så blir frisk, betyr ikke det at det var på grunn av appelsinene. Det kan være andre grunner til at du ble frisk akkurat da. Dessuten, det som virker for én virker ikke nødvendigvis for alle, så «det funket for meg» holder ikke.
Hva kan du stole på?
Heldigvis finnes det også mange troverdige råd som du kan stole på. De mest troverdige rådene er basert på den beste forskningen som er å få tak i. For eksempel vil god forskning sjekke om det er forskjell på de som tar en medisin og de som ikke tar den, og den vil se på i hvilken grad virkningen holder seg over tid.
Denne typen forskning er ofte ikke like underholdende og dukker nok sjelden opp i feeden din på sosiale medier. Det finnes både personer uten fagbakgrunn som viser til god forskning og personer med fagbakgrunn som viser til svake grunnlag når de gir råd om ting som skal funke for helsen.
Helseråd som fins på for eksempel ung.no, fhi.no eller helsenorge.no er kvalitetssikret av fagpersoner og basert på god forskning.
Når du er på sosiale medier neste gang: Tenk over helserådet noen gir deg. Er det grunner til å være skeptisk før du prøver?
Les også:
