Hva er hatprat, og hva gjør du hvis du opplever det?

Hatprat handler ofte om kjønn, hvor du kommer fra, religion, seksuell legning, eller nedsatt funksjonsevne.

Hatefulle ytringer kan bli sagt muntlig eller vises fysisk gjennom kroppsbevegelser. Det kan også skrives i meldinger, på chat, på sosiale medier og i kommentarfelt.

Eksempler på hatprat

Hatprat skjer både i lukkede grupper og i åpne samtaler. Hatprat er aldri greit, og kan i noen tilfeller være ulovlig.

Eksempler på hatprat kan være:

• «Hold kjeft, jævla fitte»
• «Du er faen ikke norsk, jævla muslimsvin»
• «Herregud, du ser ut som en hore»
• «Stygge homsefaen»

Kan være ulovlig

Noen hatefulle ytringer er ulovlige etter straffeloven. Dette gjelder hatytringer som er rettet mot noen på grunn av deres:

• Hudfarge
• Nasjonale eller etniske opprinnelse
• Religion eller livssyn
• Homofile orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
• Nedsatte funksjonsevne

For å vurdere om noe er ulovlig eller ikke, må politiet se på hva som er sagt eller gjort i den enkelte saken.

Hva gjør hatprat med de som opplever det?

Hatprat er ikke bare ubehagelig. Det kan også få alvorlige konsekvenser.

Selv om det ikke alltid er synlig på overflaten, kan hetsen føre til at du føler deg trist og utvikler et negativt selvbilde.

Du kan kjenne på mindreverdighetsfølelse, eller føle deg utestengt og alene. Folk reagerer forskjellig, men én ting er sikkert: hatprat er ikke greit.

Andre konsekvenser kan være:

• stress og dårlig konsentrasjon
• at du får vondt i hodet eller i magen
• søvnproblemer og dårlig matlyst

I verste fall kan det føre til at du ikke orker å delta i aktiviteter og diskusjoner. Likevel unngår mange å søke hjelp av frykt for mer sjikane og trusler.

Påvirker mange

Hatprat kan også påvirke deg som står på sidelinjen, og ser at andre blir utsatt for det.

Når hatet er rettet mot andre kan det oppleves som at det også er rettet mot deg. Det er fortsatt ikke greit.

Mange dropper å delta i diskusjoner der de opplever å få stygge kommentarer, eller ser at andre får det.

Når hatprat gjør at noen trekker seg fra den offentlige debatten, mister samfunnet viktige stemmer og perspektiver.

Opplever du hatprat? Dette kan du gjøre

• Fortell om det til noen du er trygg på. Skolen og lærere har plikt til å gripe inn når elever utsettes for hatefulle ytringer.
• Si ifra tidlig, så du kan bli tatt vare på og få hjelp til å stoppe hatytringene.
• Behold skriftlige hatytringer så du har bevis for hva du har blitt utsatt for. Skjermbilde kan være lurt i tilfelle meldingen eller bildet blir slettet.
• Du kan gi nettsider tilbakemelding om du finner noe krenkende. Om nettsiden ikke lar deg rapportere, kan du finne kontaktinformasjon til den som eier domenet på whois.com.

Ser du at andre blir utsatt for hatprat?

• Ikke lik eller del tekst og bilder som bidrar til hat.
• Hvis du svarer på hatprat, gjør det på en saklig måte uten personangrep.
• Rapporter ytringer på nettsider med rapporteringsfunksjoner.

Hvor kan du få hjelp?

• ungdomstelefonen.no: Her kan du snakke med andre unge om kjønn, seksualitet og identitet.
• stopphatprat.no: Kampanje mot hatprat. På nettsiden kan du lære mer og få tips til å svare hatprat.
• korspahalsen.no: Her kan du ringe, sende mail, eller chatte om ting du har på hjertet.
• snakkommobbing.no: chatt med en fagperson om mobbing.
• politiet.no: Kontakt politiet selv om du er i tvil om saken er alvorlig nok. Politiet vil vurdere om ytringen er i strid med loven. I noen tilfeller kan politiet tilby hjelp som gjør at du føler deg tryggere.
• politiets nettpatrulje: Politiets nettpatruljer er tilstede på nett og i sosiale medier. De gir råd og veiledning om kriminalitet på internett, og svarer på spørsmål fra publikum.
• slettmeg.no: Gir råd og veiledning hvis du føler deg krenket på nett. De hjelper til med å slette informasjon om og bilder av deg som er lagt ut på nettet.

På ung.no/oss kan du stille spørsmål og få hjelp fra vårt fagpanel.

Les også:

Trenger du noen å snakke med?

Mobber du uten å vite det?

Ti tips hvis noen er kjipe på nett