Hvorfor blir du avhengig?
Bruk av rusmidler og tobakk kan føre til avhengighet. Men hvorfor blir vi avhengige, og hvordan oppleves det?
Sist oppdatert: 15.12.2021 Av: Rustelefonen, i samarbeid med ung.no

I hjernen har vi det som kalles et belønningssenter. Dette senteret aktiveres når vi gjør ting som er sentrale for å overleve. Eksempler på dette er å spise og drikke, være sosial, være en del av et fellesskap, ha sex og gi omsorg til barna våre.
Når belønningssenteret vårt blir aktivert slik vil det oppleves godt.
Belønningssenteret aktiveres av rusmidler
Når en person bruker rusmidler, aktiveres det samme senteret i hjernen.
Rusmidler gir en kraftigere reaksjon enn den som kommer av andre stimuli.
Fakta
Dette er de vanligste avhengighetsskapende stoffene:
- Nikotin (røyk og snus)
- Alkohol
- Illegale stoffer, for eksempel kokain, MDMA/ecstasy, amfetamin/metamfetamin, cannabis (hasj og marihuana) og heroin
- Legemidler med ruspotensiale, for eksempel beroligende midler, sovemidler og smertestillende midler
Ulike rusmidler har ulik virkning på belønningssenteret
Det finnes mange ulike rusmidler, med ulike virkninger. Noen har en svært kraftig virkning på belønningssenteret, for eksempel heroin og kokain. Andre har en mildere virkning på denne delen av hjernen.
Dette er noe av grunnen til at ikke alle rusmidler er like avhengighetsskapende.
Det er ingen som blir avhengige av å ruse seg én gang, uansett hvor behagelig det er. Men hvis du har fått en behagelig rusopplevelse én gang, vil du ofte ha lyst til å oppleve det samme igjen. Og jo kraftigere opplevelsen er, desto sterkere blir trangen til å oppleve det igjen.
Jo større mengde du tar, og jo oftere du inntar rusmiddelet, desto sterkere blir trangen til å ruse seg igjen.
Nytelsen forsvinner når du ruser deg ofte
Samtidig som trangen til å ruse seg blir sterkere, blir også nytelsen du opplever når du tar rusmiddelet mindre.
Det er mange grunner til at dette skjer, men en viktig grunn er at hjernen blir vant til virkningen av stoffet. Det betyr at den som ruser seg trenger mer av stoffet for å få samme effekt som før.
Jakt på ruseffekt og avhengighet
Etter hvert oppstår avhengighet. Den som er avhengig får ikke samme rusopplevelse som han eller hun gjorde de første gangene.
Samtidig som du oppnår mindre nytelse eller ruseffekt når du tar rusmiddelet, blir trangen til å ruse deg sterkere. Det blir som en jakt på å få den gode rusfølelsen. Dette er en viktig faktor for opprettholdelse av avhengigheten.
Psykologiske aspekter ved avhengighet
Avhengighet er ofte preget av indre konflikt. Det betyr at den som er avhengig tenker «det beste for meg ville være å slutte med rus, fordi jeg merker at det er skadelig for meg. Men jeg klarer det ikke, trangen er for sterk og abstinensene er for ubehagelige».
Mange inntar også mer rus enn de har planlagt. Dette kan også kalles å miste kontrollen. For eksempel kan du ha en plan om å drikke to øl på fest. Men når kvelden kommer, ender det med at du drikker ti øl.
Det at du ikke klarer å overholde din egen plan om hvor mye av et rusmiddel du skal ta, kan være et tegn på avhengighet.
Sosiale aspekter ved avhengighet
Avhengighet kan føre til mindre interesse for skole, jobb og fritidsinteresser. Det går utover skoleinnsatsen og du risikerer dårligere resultater og mer fravær.
Kanskje fører rusavhengigheten til at man slutter med hobbyer, trening og annet man likte å drive med. Og det går utover jobb ved at du kommer for seint, tar egenmelding, eller finner på andre unnskyldninger for å ikke gå på jobb.
Avhengighet kan føre til at du unngår situasjoner der det ikke er mulig å ruse seg. For eksempel at du dropper familiesamlinger, eller går tidlig for å ruse deg. Eller at du unngår å henge sammen med venner som ikke ruser seg, og velger heller venner du kan ruse deg sammen.

Fakta
Dette er de vanligste avhengighetsskapende stoffene:
- Nikotin (røyk og snus)
- Alkohol
- Illegale stoffer, for eksempel kokain, MDMA/ecstasy, amfetamin/metamfetamin, cannabis (hasj og marihuana) og heroin
- Legemidler med ruspotensiale, for eksempel beroligende midler, sovemidler og smertestillende midler