Valget 2025: Sjekk at det stemmer – før du stemmer
Din stemme er viktig. Derfor vil mange prøve å påvirke deg før stortingsvalget i september. Men hvordan skiller du falskt innhold fra ekte informasjon i feeden din? Her er tre tips.
Sist oppdatert: 08.08.2025 Av: redaksjonen i samarbeid med Medietilsynet
Har du plutselig fått opp noe i feeden din som gjør deg skikkelig sint eller frustrert? Kanskje handlet det om en politiker, et parti eller et tema du bryr deg om?
Falsk informasjon spiller ofte på følelser for å skape engasjement og ligner ofte på ekte innhold.
Derfor er det viktig å være på vakt, så du ikke blir lurt eller deler falsk informasjon videre til andre.
Slik sjekker du at kilden er trygg
Du bør være ekstra kritisk før du gjør deg opp en mening om ulike samfunnsspørsmål – for eksempel før du stemmer ved et valg.
Følger du tipsene under, blir det enklere å avsløre desinformasjon i sosiale medier.
Stopp:
- når du får opp innhold som bare bekrefter det du allerede mener
- når noe virker for bra, eller for ille, til å være sant
- når innholdet får deg til å kjenne på sterke følelser som sinne, frustrasjon eller tristhet
Tenk:
- Er det fakta, eller bare noens mening?
- Hvem har laget innholdet, og hvorfor deler de det?
- Har noen noe å tjene på at du tror på dette?
Sjekk:
- Finnes den samme informasjonen flere steder, ikke bare i sosiale medier?
- Kan du stole på kilden? Last ned én eller flere nyhetsapper på telefonen din, for eksempel NRK, VG eller TV2. Dette er redaktørstyrte medier, som arbeider grundig med å sjekke kilder og informasjon før de publiserer.
- Følg politikere eller partier med ulike meninger i sosiale medier. På den måten kan du unngå å havne i en «filterboble» der du bare ser én side av saken. Når du får med deg ulike oppfatninger om en sak, er det lettere å gjøre seg opp en egen mening.
- Snakk med noen du stoler på, som vanligvis ikke er helt enig med deg. Kanskje en venn, en lærer eller noen på jobben din?
Ikke la deg lure av popularitet
De som sprer desinformasjon har også andre triks for å fremstå troverdige, for eksempel gjennom antall følgere.
Men at noen har mange følgere, betyr ikke automatisk at de er til å stole på. Følgere kan kjøpes.
Selv om mange kommenterer en sak eller har den samme oppfatningen, betyr ikke dette nødvendigvis at mange faktisk er enige. Kommentarfelt kan være fulle av botter – altså falske brukere.
I videoen under intervjuer komiker Henrik Schatvet Medietilsynets direktør, Mari Velsand. Se hele intervjuet i bunnen av artikkelen.
Meninger forveksles med fakta
I sosiale medier, som TikTok, Snapchat og Instagram, er det ingen redaktør som har ansvar for å sjekke om informasjonen som formidles er til å stole på.
Satt på spissen kan hvem som helst si akkurat hva de vil, uten at det får konsekvenser.
I tillegg blandes ofte nyheter, meninger og underholdning. Derfor kan det være vanskelig å skille fakta fra personlige ytringer.
Hvorfor er kildekritikk ekstra viktig ved valg?
I et stortingsvalg bruker du stemmen din til å påvirke hvilke politikere som skal få bestemme hvordan det norske samfunnet skal utvikle seg: Hvilke problemer det er viktigst å løse, hvordan vi skal forsøke å løse dem, og på hvilken måte statens penger bør brukes.
Ulike partier har forskjellig svar på disse spørsmålene, og derfor er det naturlig at politikere forsøker å påvirke deg gjennom valgkampen.
At politikerne vil ha deg til å tro at deres parti har de beste løsningene, enten det er i debatter på TV eller gjennom innlegg i feeden din på sosiale medier, er helt lovlig.
Når blir valgpåvirkning problematisk?
Det som er problematisk, er når noen bruker skjulte eller ulovlige metoder for å påvirke meningene dine.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier det er mulig noen land vil prøve å påvirke hva folk i Norge skal mene og bestemme seg for i forbindelse med stortingsvalget nå i september.
Dette kan skje på forskjellige måter, for eksempel gjennom desinformasjonskampanjer på nettet, der det ofte er uklart hvem som står bak.
Derfor bør du være obs
Slike kampanjer går ut på at noen sprer falsk eller misvisende informasjon for å påvirke folks meninger og skape usikkerhet.[1]
Målet for landene som står bak slike kampanjer kan være:
- å endre hva folk vil stemme i Norge, eller endre hvilke saker de støtter
- å få oss til å stole mindre på politikere og staten
- å øke konfliktnivået i Norge
Falske brukere benyttes aktivt
Én av metodene som benyttes av fremmede stater, som Kina og Russland, er såkalte botnettverk. Dette er nettverk av falske brukere, som brukes for å spre informasjon raskt og til et bredt publikum.
Botnettverk kan automatisere prosessen med å dele innhold i sosiale medier, kommentere innlegg, og like eller videresende meldinger. Dette kan gi inntrykk av at et budskap har bred støtte eller er mer populært enn det faktisk er.
Derfor er det ekstra viktig at du er kritisk, og sjekker at informasjon som prøver å påvirke hvordan du skal stemme i valget, faktisk kommer fra ekte aktører og kilder du kan stole på.
Se hele podcasten:
Her ser du hele podcasten med komiker Henrik Schatvet og Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand.
Les også:
