Valget 2025: Slik unngår du å bli lurt

I flommen av digitalt innhold lar vi oss stadig lure, men hvorfor er det sånn? Kan den kritiske sansen trenes, og er det viktig? Her er psykologens tips i tiden før valget.

Sist oppdatert: 08.08.2025 Av: redaksjonen i samarbeid med Medietilsynet

VÆR KRITISK: Komiker Henrik Schatvet spør fagfolk om hvorfor vi bør være kritiske til det vi ser i sosiale medier.

Vi liker å tro at vi har et bevisst forhold til det vi ser, hører eller leser, og vet forskjellen på sant og usant.

Likevel fungerer ikke hjernen vår alltid sånn. Det er nemlig flere ting som påvirker hvordan vi reagerer på nyheter og innhold i sosiale medier.

Følelser påvirker valgene vi tar

Jan-Ole Hesselberg er psykolog med spesialisering i beslutningspsykologi. Han er ekspert på hvordan vi mennesker tar valg, spesielt når følelsene vekkes, og hvorfor det er så viktig å tenke kritisk i møte med all informasjonen vi blir servert.

– Vi mennesker har en slags innebygd røykvarsler som reagerer kraftigst på negative følelser som frykt, sinne eller urettferdighet. Dette er et overlevelsesprinsipp som gjør oss raske og handlekraftige, sier han.

Men når disse følelsene vekkes, legger vi ofte bort den kritiske sansen og sluker informasjon rått. Det er også da desinformasjon sprer seg lettest – altså falsk eller villedende informasjon som spres bevisst for å påvirke mottakeren, forteller Hesselberg.

I videoen under intervjuer komiker Henrik Schatvet psykolog Jan-Ole Hesselberg. Se hele intervjuet nederst i artikkelen.

Hvorfor lar vi oss lure?

Psykologen peker på tre forhold som ofte gjør oss mindre kritiske:

Budskapet vekker sterke følelser. Vi kjenner det i kroppen og vil gjerne gjøre noe med det med én gang. Da stopper vi sjeldnere opp for å tenke oss om.
Informasjonen bekrefter det du allerede mener. Vi liker å få rett. Derfor klikker vi oftere på ting som passer med det vi allerede tror på. Det føles trygt og godt, selv om det kanskje ikke stemmer helt.
Informasjonen kommer fra noen du stoler på. Hvis noen du liker eller ser opp til sier eller deler noe, er det lett å tro på det uten å sjekke innholdet nærmere. Men selv folk du liker og stoler på, som venner og influensere, kan bli lurt.

Når alle disse tre tingene skjer samtidig, er det ekstra lett å bli overbevist, men også ekstra viktig å være kritisk.

Slik påvirker feeden deg uten at du merker det

Sosiale medier gjør det vanskeligere å tenke kritisk.

Algoritmene gir deg mer av det du allerede har vist interesse for, og på den måten risikerer du å havne i en filterboble der du i hovedsak får én side av en sak, eller innhold som bekrefter det du allerede mener.

Når du ser det samme budskapet gjentatte ganger, kan det føles mer kjent, og det som føles kjent er lettere å tro på. Selv om det nødvendigvis ikke

stemmer. Dette kalles eksponeringseffekten.

En annen psykologisk felle er det som kalles glorieeffekten. Når du liker noen for én ting, er det lett å tenke at de er flinke til andre ting også. Vi stoler lettere på folk vi har sett mange ganger før, selv om vi egentlig ikke kjenner dem.

Tips til deg som skal bruke stemmeretten for første gang

Det er helt vanlig å være usikker første gang du skal stemme. Ifølge psykologen er det faktisk et sunt tegn. Her er rådene hans for å orientere deg:

Velg ut saker du bryr deg om. Begynn med én eller to saker som er spesielt viktige for deg.
Finn ut hva partiene mener om sakene. Les partiprogrammer, sjekk oppsummeringer, eller hør på folk du stoler på som har satt seg inn i det.
Utfordre dine egne meninger. Når du føler at du begynner å lande på et standpunkt, prøv å snakke med noen som har andre meninger, eller søk opp folk som tenker motsatt av deg. Målet er å forstå, ikke å vinne en debatt.
Tør å være usikker. Det er ikke et tegn på at du ikke bryr deg. Det kan bety at du faktisk har tenkt gjennom ting – og tatt det på alvor.
Pass på når følelsene tar over. Hvis noe gjør deg sint, engasjert eller veldig sikker, stopp opp, tenk gjennom hva du har sett, og sjekk om det stemmer før du tar stilling eller deler videre.

Husk at evnen til å tenke selv er din beste venn. Lykke til!