Hva er adopsjon?

Å adoptere er å ta på seg ansvaret for et barn som om det var sitt eget.

Barn som blir adoptert får da samme rettslige status som om hen hadde vært foreldrenes biologiske barn. Biologiske foreldre er de som har gitt barnet genene sine, altså arvestoffet DNA.

Ifølge norsk lov skal adopsjonen være til barnets beste.

Barnet skal være med å bestemme

• Barn som har fylt 7 år: kan fortelle hva det synes om å bli adoptert. Barnet skal få informasjon om hva en adopsjon innebærer, og på en måte som er lett å forstå.
• Barn som har fylt 12 år: kan ikke bli adoptere uten at de får være med på å ta avgjørelsen.
• Barn under 18 år: kan ikke bli adoptere uten at den eller de som har foreldreansvaret går med på det. Foreldre som ikke har foreldreansvar skal, så langt det er mulig, få lov til å uttale seg før adopsjonen blir gjennomført.

Hvis det er er snakk om adopsjon av stebarn, mister bare den ene forelderen foreldreretten. Barnet vil fortsatt ha det samme rettslige forholdet til den av foreldrene som er gift med den som adopterer.

Hvem kan adoptere?

Hovedregelen er at du må ha fylt 25 år for å kunne adoptere et barn.

Har du fylt 20 år kan du likevel få lov til å adoptere hvis du og barnet allerede er sterkt knyttet til hverandre.

Loven har ingen øvre aldersgrense, men det gis vanligvis ikke godkjenning til søkere over 45 år. Det er viktig at søkeren har god helse og stabil økonomi.

Hvor kommer barna fra?

Norge har adopsjonssamarbeid med flere land, og arbeidet er organisert gjennom to godkjente adopsjonsforeninger.

Adopsjoner blir gjort gjennom adopsjonsforeninger for å sikre at adopsjonen skjer på en trygg måte og til barnets beste.

De to norske adopsjonsforeningene som har tillatelse fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) samarbeider med en rekke land i Afrika, Asia, Europa og Latin-Amerika.

På grunn av endringer i landet, kan det ha blitt slutt på adopsjoner fra noen land som det tidligere har blitt adoptert barn fra.

Forskjeller fra land til land

Så godt som alle aktuelle land er sluttet til barnekonvensjonen, og stadig flere til Haagkonvensjonen. De lovene sier noe om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner.

Målet med Haagkonvensjonen er å forsikre seg at internasjonale adopsjoner skjer til det beste for det enkelte barnet. Det er viktig å respektere barnets grunnleggende rettigheter.

Landene kan ha forskjellige krav til adopsjonssøkere enn vi har i Norge. Derfor er de opp til adopsjonsmyndighetene i mottakerlandet å vurdere om en søker oppfyller kravene som adoptivforelder.

Kan adopsjonen oppheves?

Adopsjonen er endelig, med mindre man finner ut at godkjenningen er gitt på feil grunnlag.

Internasjonal adopsjon blir styrt av norske lover, lovene i landet barnet kommer fra og internasjonale konvensjoner. Her kan du lese mer om de fire viktigste som bestemmer reglene:

• Adopsjonsloven
• Barneloven
• FNs barnekonvensjon
• Haagkonvensjonen om adopsjon

Les også:

Adoptert og vil vite mer om din opprinnelse?

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting