Hva betyr religionsfriheten for deg?

Du er kanskje vokst opp med en sterk tro hjemme? Kanskje føles den ikke ut som din lenger? Kanskje du tviler på den, vil tro på noe helt annet, eller ikke tro i det hele tatt?

Uansett er det du, og bare du, som bestemmer det.

Har du lov til å velge religion selv?

Retten til religionsfrihet står i Grunnloven og i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (forkortet EMK), en internasjonal avtale som også gjelder som norsk lov.

Disse to gir deg frihet til å:

• ha en religion eller tro
• bytte religion eller tro
• gjøre ting som hører til religionen eller troen din, som for eksempel å gå i kirken eller moskeen, være med på gudstjeneste og følge religiøse skikker
• velge å ikke ha noen religion eller tro i det hele tatt

Religionsfrihet henger tett sammen med andre rettigheter du har, som retten til ytringsfrihet og retten til privatliv.

Du kan lese mer om ytringsfrihet i denne ung-artikkelen.

Har du rett til å velge religion selv om du er under 18 år?

Religionsfriheten gjelder også for deg som er under 18 år.

FN har en egen konvensjon som gjelder barns rettigheter. Norge er forpliktet til å følge denne. I konvensjonen står det klart at alle barn har rett til å velge sin egen religion.

Foreldrene dine kan gi deg råd om tro og religion. Men det er du selv som bestemmer hva du vil tro på.

Hva er Barnekonvensjonen?

Kan du slippe å lære om religion på skolen?

Du kan ikke få fritak fra (slippe) å lære om forskjellige religioner og livssyn på skolen.

Det er fordi opplæringsloven, loven om skolen, sier at undervisningen skal gi deg økt forståelse, respekt og evne til å snakke med andre som har et annet syn på spørsmålene om tro og livssyn.

Derfor har du faget KRLE. Det står for kristendom, religion, livssyn og etikk. Der lærer du om de ulike verdensreligionene og livssynene. Alle elever skal ha denne kunnskapen, enten du tror eller ikke.

Det betyr at du for eksempel må lære om juleevangeliet i kristendommen og id-feiring i islam. Der kan du ikke få fritak.

Undervisningen på skolen skal gi deg økt forståelse, respekt og evne til å snakke med andre som har et annet syn på spørsmålene om tro og livssyn.

Opplæringsloven

Kan du slippe religiøse aktiviteter på skolen?

Ja, du kan få fritak fra religiøse aktiviteter på skolen.

Skal klassen din for eksempel på gudstjeneste før jul? Da kan du få fritak fra gudstjenesten. Fritaket gjelder også øving og andre forberedelser til den.

I stedet skal skolen gi deg et opplegg med et lignende faglig innhold. Det kan for eksempel være en temadag eller at du skal lese om kultur og tradisjoner i Norge.

Du skal likevel lære det samme som resten av klassen, bare på en annen måte og kanskje et annet sted.

Hva kan foreldrene dine bestemme?

Så lenge du er under 15 år, er det foreldrene dine som bestemmer om du skal være medlem i Den norske kirke eller et annet trossamfunn. Et trossamfunn er en gruppe mennesker som tror på det samme.

Når du fyller 15 år, kan du bestemme selv. Da kan du melde deg inn og ut, uten at foreldrene dine har noe de skal si. Du har likevel alltid rett til å si hva du mener.

Etter hvert som du blir eldre, skal også foreldrene dine la deg bestemme mer selv. Ingen har lov til å tvinge deg til å tro på noe bestemt, eller til å gjøre ting som hører til en religion du ikke ønsker å være med i.

Det kan være ting som å be, gå i kirken eller moskeen, feire religiøse høytider, eller bruke klær som hører til en tro.

Har religionsfriheten noen grenser?

Du har rett til å tro på det du vil. Men retten har også noen grenser. Du kan ikke bruke troen din som en unnskyldning for å bryte regler eller lover.

Du kan for eksempel ikke bruke troen din:

• som en unnskyldning til å skade andre
• til å stoppe noen fra å få hjelp av en lege hvis de er syke
• til å ta fra noen andre ting de har rett til, som å gå på skole eller bestemme hvem de skal gifte seg med

Det samme gjelder trossamfunn. De kan ikke gjøre noe som er ulovlig. Det betyr blant annet at de ikke kan skremme eller true deg hvis du vil melde deg ut, bruke vold, drive med rasisme eller lure deg for penger.

Les også:

Konfirmasjon - hva passer for deg?

Likestilling og diskriminering – hva betyr det?

Hva er ytringsfrihet – og hvor går grensen?