Hva er religionsfrihet?

Retten til religionsfrihet står i Grunnloven § 16, og innebærer at du har frihet til å:

• Ha en religion eller tro
• Endre din religion eller tro
• Utøve din religion eller tro gjennom etterlevelse, tilbedelse, ved å delta i et trossamfunn, ved gudstjenester, religiøse skikker og undervisning.
• Velge ikke å ha noen religion eller tro

Religionsfriheten henger tett sammen med andre rettigheter du har, som for eksempel retten til å gi uttrykk for din mening og til å bli hørt, retten til privatliv og retten til ytringsfrihet.

Dette betyr ytringsfrihet for deg

Religion på skolen – kan du velge?

I opplæringsloven står det at skolen skal vise respekt for elevenes og foreldrenes religion og livssyn. Skolen har en viktig rolle i å bidra til forståelse og respekt for mennesker med ulike religioner. I KRLE-faget skal du derfor lære om ulike verdensreligioner og livssyn.

Du kan få fritak fra aktiviteter i skolen som du opplever som utøvelse av en annen religion eller et annet livssyn enn du selv har. Du kan for eksempel få fritak fra å delta på skolegudstjeneste hvis du er muslim eller ikke-religiøs. Du kan av samme grunn få fritak fra deler av undervisningen i KRLE-faget eller i andre fag.

Du kan også få fritak hvis du opplever aktiviteten eller undervisningen som støtende eller krenkende ut fra din religion eller ditt livssyn.

Hvis du er under 15 år er det foreldrene dine som må be om slikt fritak. Når du er over 15 år, kan du selv be om fritak. Man ber om fritak ved å gi skriftlig melding til skolen. Meldingen behøver ikke å begrunnes.

Man kan ikke kreve å få fritak fra å få den samme kunnskapen som de andre elevene i de ulike emnene i lærerplanen.

Hva er diskriminering?

Hva kan foreldrene dine bestemme?

Foreldrene dine har rett til å veilede deg når det gjelder religion og livssyn. De kan gi deg råd og hjelpe deg så du selv kan komme frem til hva du ønsker å tro på. De kan også gi deg råd når det gjelder hva slags konfirmasjon du skal ha.

Så lenge du er under 15 år, er det i utgangspunktet foreldrene dine som bestemmer om du skal, eller ikke skal, være medlem i Den norske kirke eller i et annet trossamfunn. Du har likevel rett til å få si din mening, og foreldrene dine skal gi deg stadig større medbestemmelsesrett med alderen.

Når du har fylt 15 år kan du selv fritt bestemme om du vil melde deg inn i eller ut av Den norske kirke eller et annet trossamfunn.

Det er viktig å være klar over at det ikke er lov å tvinge et barn til å ha, eller til å praktisere, en bestemt religion eller et bestemt livssyn.

Begrensninger i religionsfriheten

Religionsfriheten din er ikke ubegrenset. Visse begrensningene må være nødvendige for å beskytte offentlig sikkerhet, orden, helse eller moral, eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.

For eksempel vil det å tilhøre et trossamfunn som praktiserer straffbare handlinger som vold, rasisme eller økonomisk utbytting, ligge utenfor din religionsfrihet.

Denne grensen kan noen ganger være vanskelig å trekke. Det å være med i et lite, kultpreget samfunn med tvilsomme religiøse skikker, er i seg selv neppe ulovlig, men kan likevel være uheldig for din utvikling. Dette vil da være en sak mellom foreldrene dine og deg, og i mer alvorlige tilfelle for barnevernet.