Barneloven

Barneloven (Lov om barn og foreldre) er inndelt i mange kapitler som blant annet har bestemmelser om

• hvem som regnes som barnets foreldre
• foreldreansvar og hvor barnet skal bo fast
• samværsrett for barn og foreldre
• behandling av konflikter mellom foreldre
• foreldres plikt til å bære utgifter til å forsørge barna sine

Mange av bestemmelsene regulerer rettigheter og plikter når foreldrene ikke bor sammen, enten de er separert, skilt eller aldri har bodd sammen.

Foreldreansvar for barna

Foreldreansvar handler om å sikre barnets interesser og behov gjennom hele oppveksten. Foreldreansvaret gir plikt til å gi barn omsorg, og rett til å ta avgjørelser for barnet i viktige, personlige spørsmål.

Det vanligste er at foreldrene selv har foreldreansvaret for barna sine. Hvis foreldrene er døde, eller ute av stand til å ha foreldreansvaret, kan foreldreansvaret gis til noen andreandre som står barnet nær, for eksempel en nær slektning, eller en annen oppnevnt verge.

For enkelhets skyld snakker vi her bare om 'foreldrene'.

Bosted og samvær når foreldrene lever hver for seg

Barnelovens utgangspunkt er at foreldrene får felles foreldreansvar ved fødsel, uansett om de er gift, samboende eller ikke bor sammen.

Foreldrene kan også avtale seg imellom at bare en av dem skal ha foreldreansvar, og det er også noen andre unntaksregler om fastsettelse av foreldreansvar. Felles foreldreansvar forsetter hvis foreldrene flytter fra hverandre, om de ikke avtaler noe annet.

Når foreldrene ikke lever sammen, må det også bestemmes hvem barna skal bo fast hos. Barna kan enten bo fast hos begge foreldrene, eller hos en av foreldrene.

Barneloven sier at barn har rett til samvær med begge foreldrene selv om de lever hver for seg.

Begge foreldrene har et ansvar for at dette blir oppfylt. Foreldrene må finne ut av hvor ofte og hvor lenge det skal være samvær. En avtale eller avgjørelse om samvær skal først og fremst rette seg etter det som er best for deg, ikke hva foreldrene dine ønsker eller mener er rettferdig for dem.

Hvis foreldrene er uenige

Foreldrene dine har plikt til å høre din mening, før de tar en avgjørelse.

Er du over 12 år, skal det legges stor vekt på hva du selv ønsker. Jo eldre du blir, jo sterkere grunner skal til før det kan bestemmes noe om bosted eller samvær som du selv ikke ønsker.

Hvis foreldrene ikke blir enige, må myndighetene (en domstol) ta avgjørelsen. Barnet eller ungdommen har rett til å snakke med dommeren før saken avgjøres.

Avgjørelsen skal alltid rette seg etter det som er best for barnet eller ungdommen.

Det er bare foreldrene som kan reise sak for retten. Barna har ikke mulighet til å gjøre dette, men retten kan i særlige tilfeller gi en advokat eller annen representant i oppgave å ivareta barnets interesser i saken.

Hvis barna er under 16 år, skal mekling mellom foreldrene være forsøkt før man kan ta saken for domstolen. Meklingen foregår på familievernkontoret eller hos en annen mekler. Barnet kan også snakke med mekleren, dersom foreldrene samtykker til det.

Når er du gammel nok?

Du har krav på omsorg

Barn og unge har krav på omsorg og omtanke fra foreldrene.

Foreldrene har plikt til å gi barn og unge forsvarlig 'oppdragelse' og forsørgelse, og skal sørge for at du får skolegang og utdanning i samsvar med dine evner og interesser.

Foreldrene skal alltid ha barnas interesser og behov for øye i sin oppdragelse.

Barneloven forbyr bruk av vold (slag, spark, lugging osv.), eller annen skadelig og krenkende behandling uansett om det gjøres for å oppdra barnet. Brudd på dette er straffbart, og kan også føre til at barnevernet må vurdere om barnet og familien har behov for hjelp.

Du skal bli hørt

Barneloven sier at foreldrene skal gi barnet stadig større selvbestemmelsesrett med alderen. Etter hvert som du blir eldre og mer moden, skal foreldrene dine høre hva du har å si før de tar avgjørelse om personlige forhold for deg.

Når du har fylt 7 år, skal du få si din mening før foreldrene tar avgjørelse om dine personlige forhold, for eksempel klær, leggetider, bruk av penger, hvem du er sammen med, skolegang, fritidsaktiviteter, bosted osv. Foreldrene dine skal legge vekt på hva du mener.

Loven sier at når du er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du mener.

Også en offentlig myndighet som skal avgjøre en sak som gjelder deg, skal høre din mening før de avgjør saken.

Når du er fylt 15 år

Når du er fylt 15 år, gir barneloven deg rett til å bestemme selv på to viktige områder.

1. Valg av utdanning

For det første har du da rett til selv å avgjøre spørsmål om valg av utdanning. Du kan altså selv bestemme om du vil begynne eller fortsette i videregående skole og selv avgjøre linjevalget.

Det er likevel lurt å alltid diskuterer viktige spørsmål som valg av utdanning med foreldrene dine og med lærer eller andre på skolen før du tar en avgjørelse.

2. Religion/politikk/organisasjoner

Når du er fylt 15 år, kan du også fritt melde deg inn i, eller ut av, foreninger. Du kan for eksempel melde deg inn i en politisk ungdomsorganisasjon, og dine foreldre kan ikke hindre deg i dette selv om de er helt uenig i ditt politiske valg.

Hvis det å delta i foreninger eller lignende koster mye penger, har du ikke uten videre krav på at foreldrene dine betaler for det. Dette må dere bli enige om.

Også flere andre lover gir deg rett til å bestemme selv når du har fylt 15 eller 16 år, for eksempel i helsespørsmål og over penger du har tjent selv.

Krangling, strenge grenser og bråk hjemme?

Forsørgerplikt til du er 18 år

Foreldrene (eller andre som har foreldreansvaret) har plikt til å forsørge deg økonomisk til du fyller 18 år.

Dette gjelder både daglig forsørgelse, og utgifter til skolegang. Lever foreldrene dine hver for seg, har den du ikke bor sammen med plikt til å betale faste underholdsbidrag til den som har omsorgen for deg, gjerne kalt barnebidrag.

Den av foreldrene du ikke bor sammen med kan også pålegges særlige bidrag hvis det oppstår spesielt store utgifter). Eksempler på dette er utgifter til konfirmasjon, briller og tannregulering.

Barneloven bestemmer at dersom du etter at du har fylt 18 år vil 'fortsette slik skolegang som må regnes som vanlig', har du krav på bidrag inntil du har avsluttet skolen.

I praksis betyr dette at du som hovedregel har krav på å bli forsørget til du har avsluttet videregående skole, hvis det ikke er urimelig ut fra dine foreldres økonomiske stilling.

Det er sjelden at foreldre blir pålagt bidrag etter at den unge har fylt 20 år. Men det er selvfølgelig ingen ting i veien for at foreldrene på frivillig basis deltar i finansieringen av studier.

Vergemålsloven – økonomiske rettigheter

Lov om vergemål (vergemålsloven) regulerer barn og unges økonomiske forhold, og har blant annet regler om når du kan bestemme selv i saker som gjelder økonomi.

Hvis en ungdom ikke kan bestemme selv i økonomiske forhold, er det vergen som tar avgjørelsen. I de fleste tilfeller er det foreldrene som er verge.

Hvis foreldrene er døde, eller av andre grunner ikke har vergemålet, oppnevner statsforvalteren en verge.

Foreldrene eller vergen skal alltid ta hånd om økonomiske forhold på den måten som er best for barnet eller den unge, og skal ikke selv ha noen økonomiske fordeler ved dette.

Du som har fylt 15 år kan ta eget arbeid

Er du fylt 15 år kan du inngå en arbeidsavtale selv.

Du kan si opp arbeidsavtalen selv, men foreldrene eller vergen din kan også heve arbeidsavtalen hvis de mener at det er nødvendig av hensyn til deg.

Fra du er 15 bestemmer du over penger du har tjent selv

Som mindreårige bestemmer du selv over midler du har tjent ved eget arbeid etter fylte 15 år. Du bestemmer også over midler som du har fått til egen rådighet, for eksempel gaver.

Foreldrene eller vergen din kan ta fra deg denne muligheten hvis pengene brukes på en skadelig måte, for eksempel til alkohol eller narkotika. Dersom du har fylt 15 år, kreves samtykke fra statsforvalteren for å frata deg denne råderetten.

Hvis du bor for deg selv

Bor du alene, kan du styre midler til vanlig hushold. Dette kan for eksempel være å betale husleie, strøm, kjøpe inn dagligvarer osv.

Du kan likevel ikke på egen hånd inngå husleiekontrakt så lenge du er under 18 år. Da kreves samtykke fra foreldre eller verge.

Hvis du bruker pengene til andre ting enn daglig hushold, kan foreldrene eller vergen, med samtykke fra statsforvalteren, ta fra deg retten til å disponere midlene på egen hånd.

Før foreldrene eller vergen avgjør saker om dine økonomiske forhold, skal vergen høre hva du mener og din mening skal tillegges vekt ut fra din alder og modenhet.

Du kan klage til statsforvalteren hvis du er misfornøyd med avgjørelsen (§ 17). Velger du å klage må det dreie seg om litt større verdier, og ikke for eksempel om du skal få 50 kroner mer i uka i lommepenger eller ikke.