Norges grunnlovsdag - 17. mai
17. mai feirer vi Grunnloven og at Norge er et demokrati hvor alle borgerne har de samme rettighetene.
Sist oppdatert: 14.10.2021 Av: Redaksjonen, ung.no
Grunnloven ble undertegnet 17. mai 1814, på Eidsvoll.
Norge hadde tidligere vært styrt av den danske kongen, men nordmenn ønsket å ha sin egen konge, og velge sine egne representanter til å styre landet.
Samme dag som Grunnloven ble undertegnet ble Christian Frederik valgt til ny, norsk konge. Han fikk bare være konge noen få måneder, ettersom han måtte overgi tronen til svenskekongen, Karl Johan, allerede 10. oktober 1814.
Feirer demokratiet
Det skulle gå nesten hundre år etter signeringen av Grunnloven, før Norge ble helt selvstendig fra Sverige.
Unionen med Sverige ble oppløst i 1905, og da kunne nordmenn feire 17. mai som et fritt land.
Grunnloven er viktig, fordi den var starten på demokratiet vårt. Derfor feirer vi Norges frihet og selvstendighet 17. mai hvert år. Over hele landet stiller skolebarna opp i tog for å feire at de får bo i et fritt og selvstendig land.
I Grunnloven finner vi de grunnleggende rettighetene og pliktene som landets lover bygger på. Er du nysgjerrig på hva som står i Grunnloven, kan du lese hele den opprinnelige teksten på lovdata.no.
De første barnetogene
Selv om grunnloven ble undertegnet i 1814 var ikke feiringen av 17. mai vanlig de første tiårene. De første feiringen skal ha skjedd i Trondheim allerede i 1815, men det var først etter at kong Karl Johan døde i 1844 at 17. mai kunne feires fritt.
Wergeland anses som en av de viktigste personene når vi snakker om nasjonaldagen, da det var hans taler og dikt som gjorde dagen bedre kjent. I senere tid smittet engasjementet for nasjonaldagen over på Bjørnstjerne Bjørnson som arrangerte det første barnetoget i 1870.
Det første barnetoget bestod bare av gutter, jenter fikk være med først i 1889. Siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst osloskolenes elever.