Får ikke bruke prevensjon eller ha sex – hva gjør jeg?

I noen kulturer blir det lagt stor vekt på at man skal spare seg til ekteskapet. Dette gjør at flere unge må skjule at de har kjæreste eller at de er forelska. Noen må også skjule at de har sex, fordi det kan påføre familien skam om feil folk finner ut at en jente ikke lenger er jomfru.

Du bestemmer når du er klar for sex

I Norge er den seksuelle lavalderen 16 år. Det betyr at ingen kan nekte deg å ha sex etter du har fylt 16, så lenge den du har sex med samtykker (vil ha sex med deg). Du bestemmer over din kropp. Husk også at ingen kan presse deg til å ha sex før du føler deg klar for det – dette gjelder uansett hvor gammel du er.

Verdt å vite om jomfruhinne og «jomfrusjekk»

Før trodde man at alle jenter hadde en lukket hinne foran skjedeåpningen, og at denne hinnen forsvinner første gang man har sex. Dette stemmer ikke. Alle jenter har derimot en skjedekrans, og den er ulik fra jente til jente. Det betyr at:

· Ingen, selv ikke en lege eller gynekolog, kan se om jenta har hatt sex eller ikke. En underlivsundersøkelse, eller «jomfrusjekk», vil altså ikke kunne bevise noe som helst. Det er heller ikke lov til å kreve at du må på en slik undersøkelse.

· Skjedekransen er åpen – derfor er det helt normalt å ikke blø første gangen du har sex (men å blø litt er også like normalt).

· Du trenger ikke la deg presse til oralsex eller analsex for å beskytte en jomfruhinne som ikke finnes.

Finn prevensjonen som passer din situasjon

Er du over 16 år, er det også du som bestemmer om du vil bruke prevensjon eller ikke. Du trenger heller ikke være seksuelt aktiv for å ha nytte av prevensjon. Noen bruker p-piller, hormonspiral eller andre prevensjonsmidler fordi de ønsker en regelmessig menssyklus, mindre menstruasjonssmerter eller færre kviser.

Noen føler likevel at de må skjule at de går på prevensjon. Det kan være fordi de vokser opp i et miljø der forventningen er at ei jente må være jomfru frem til ekteskapet. Jenter som vokser opp i slike miljøer ønsker kanskje ikke å bruke for eksempel p-piller, fordi de er redde for at noen skal oppdage at de bruker prevensjon som kan påvirke mensen.

Fastlege og helsesykepleier har taushetsplikt

Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din kan hjelpe deg med å finne den prevensjonen som passer best for deg og din situasjon.

Hormonspiral kan være et godt alternativ. Dette er et prevensjonsmiddel som settes inn i livmorhalsen av lege og beskytter deg mot graviditet i tre eller fem år, avhengig av hvilken type du velger. Da slipper du å måtte bruke angrepillen fra apoteket om du har ubeskyttet sex, og det er bare du og legen som vet at du går på prevensjon.

Les mer om ulike typer prevensjon her.

Ikke la deg presse – si ifra om du blir truet

Dersom du opplever trusler fra familie eller andre, eller blir redd for at noe farlig skal skje, er det viktig at du søker hjelp raskt. Du kan snakke med en lærer, en rådgiver på skolen eller andre du kjenner.

Du kan også kontakte Røde Kors-telefonen på 815 55 201. Her kan du få råd og hjelp, og du kan være anonym.

Dersom situasjonen blir akutt og du frykter for ditt eget liv, må du kontakte politiet ved å ringe 02800. Politiet kan hjelpe deg å komme i trygghet på et krisesenter eller hos noen du kjenner. Ingen har rett til å skade deg. I denne artikkelen kan du lese mer om hvor du kan søke hjelp.