Nyt sola, men pass på huden!

Sånn beskytter du deg mot å bli solbrent

• Beskytt deg med klær, caps, solbriller, og oppsøk skygge.
• Ta på rikelig med solkrem (minst faktor 30), gjerne en halv time før du går ut i sola.
• Smør deg om igjen omtrent annen hver time og etter bading eller om du har svettet mye. Da blir du ikke solbrent, og du får en bedre og mer langvarig brunfarge.
• Det viktigste er å begrense tiden i sterk sol, altså i timene midt på dagen når det er sommer. Da er UV-strålingen sterkest, og du blir lettest brent.
• Best beskyttelse får du ved å kombinere de ulike rådene.

Drar du til steder lenger sør i verden, er sola sterkere. Da kan også UV-strålingen være enda sterkere med større fare for å skade huden. Hvis du følger solrådene vil du kunne nyte oppholdet bedre og unngå solskader.

Mennesker har ulik hudtype. Hudtypen din påvirker hvor godt du tåler sola og om du bør bruke ekstra solbeskyttelse.

Litt sol er viktig

Det er mye positivt med sola. Sollys virker avslappende, beroligende og gjør oss gladere.

UV-strålingen fra sola kan også ha positiv effekt. UV-stråling gjør at det dannes vitamin D i kroppen.

I sommerhalvåret er sola den viktigste kilden til vitamin D for friske mennesker som er en del ute. Man vet ikke nøyaktig hvor mye som skal til av sollys for å dekke D-vitaminbehovet, men tiden du trenger i sola er mye kortere enn det som skal til for å bli solbrent.

Det dannes vitamin D også om du bruker solkrem.

I vintermånedene i Norge er det ikke nok UVB-stråling fra sola til at det dannes vitamin D i huden. Da bør du passe på å få vitaminet gjennom det du spiser og drikker eller gjennom tilskudd, som tran.

Gode kilder til D-vitamin er laks, ørret, sild og makrell, altså fet fisk. Ekstra lett melk er tilsatt vitamin D.

UV-stråling fra sola kan skade huden din

• Det vanligste er førstegrads solforbrenning med rød og sår hud, men du kan også få andregrads og tredjegrads forbrenning med blemmer og sår.
• Du kan få hornhinnebetennelse (snøblindhet).
• Huden blir tidligere uelastisk, rynkete og gammel av overdreven soling.
• Mye sol, intens soling og kraftig solforbrenning, spesielt når du er barn eller ungdom, øker risikoen for å få hudkreft.
• Pigmentforandringer vil oppstå med årene. Men etter kort tids soling kan det oppstå ujevn hudfarge, utslett, soleksem og flassing.
• UV-strålingen kan føre til øyesykdommen grå stær, som kan gi dårligere syn eller gjøre at du mister synet.
• UV-stråling påvirker immunforsvaret og gjør at det lettere bryter ut virusinfeksjoner i huden, som for eksempel munnsår (herpes).

UV-indeksen består av en skala fra 1 til 11+, fra lav til ekstremt høy stråling. Jo høyere UV, jo høyere er risikoen for å bli solbrent. DSA anbefaler solbeskyttelse når den er 3 og høyere. I Norge går den sjelden/aldri over 6, men om sommeren kan den komme opp i 10 i for eksempel sydlige områder i Europa.

På Yr kan du sjekke UV-indeksen.

Vær ekstra forsiktig hvis du

• har lys hud som blir lett solbrent og sjelden brun
• allerede er solbrent, eller har andre hudskader/sykdommer
• har eller tidligere har hatt hudkreft, eller hvis noen i familien din har eller har hatt hudkreft
• har mange fregner
• har mange og/eller uregelmessige føflekker eller pigmentflekker (disse bør sjekkes jevnlig, snakk med fastlegen din)
• har rødt hår
• i barndommen opplevde å bli solbrent ofte eller har opplevd alvorlige solforbrenninger, fordi du da har større sjanse for å utvikle hudkreft senere i livet
• bruker medisiner som gjør huden ekstra følsom for UV-stråler. Flere kvisemedisiner har denne bivirkningen.
• er gravid. Mange gravide kvinner opplever at huden blir mer sensitiv under graviditeten, og blir lettere solbrent. Man kan og lettere utvikle pigmentflekker.