Hva er et traume?
Å ha traumer regnes som en angstlidelse. Noen utvikler diagnosen PTSD etter å ha opplevd traumatiske situasjoner.
Sist oppdatert: 18.03.2024 Av: Ung.no i samarbeid med psykolog.
Hvis du har et traume, er det som at det vonde du har opplevd fremdeles skjer her og nå.
Hvor godt du blir tatt vare på etter å ha opplevd noe traumatiserende, har mye å si for hvordan du kommer deg igjennom det som har skjedd.
Det er viktig å få en følelse av at det vonde og skumle er ferdig, og at du er trygg her og nå.
Situasjoner som kan føre til traumer
Det er ikke alle som blir traumatisert selv om de opplever noe som kan føre til det. Derfor kaller vi det potensielt traumatiserende hendelser, altså hendelser du kan bli traumatisert av.
Slike hendelser kan være:
- naturkatastrofer eller menneskeskapte katastrofer
- krigshandlinger eller alvorlige ulykker
- å se eller oppleve at noen dør på voldelig vis
- tortur eller terrorisme
- vold eller voldtekt
- å bli utsatt for andre kriminelle handlinger
- å bli utsatt for mobbing
- omsorgssvikt
Det er helt vanlig, og forventet, å reagere kraftig på slike hendelser. Samtidig er det mange ting som spiller inn på om du blir traumatisert eller ikke.
For mange roer de kraftigste reaksjonene seg etter hvert, og går til slutt over.
Det betyr ikke nødvendigvis at du glemmer det som har skjedd, eller ikke blir trist av det, men det tar ikke lenger fullstendig overhånd.
Traumesymptomer
Symptomer på at du er traumatisert kan være:
- Mareritt og påtrengende tanker om det som har skjedd, som ikke går over etter mange måneder. Det er vanlig å ha mareritt og tenke på noe vanskelig som har skjedd rett etterpå.
- Panikkanfall eller andre stressreaksjoner. For eksempel at du plutselig får høy puls og blir svett på hendene.
- At du unngår noe som minner deg om det som har skjedd.
- At du strever med konsentrasjonen.
- At du kjenner deg veldig sint eller stressa, og at det er vanskeligere å kontrollere følelsene dine.
Traume-triggere
Det er vanlig å få angst for situasjoner, mennesker og sanseopplevelser som minner om det du er traumatisert av.
For å beskytte deg skrur hjernen på full «alarmberedskap» hver gang noe som minner litt om det som har skjedd, skjer her og nå – noe som er ekstremt ekkelt.
Da er det vanlig å unngå forskjellige ting som minner deg på traumet, eller som trigger det. Dette kan til slutt hemme hverdagen din mye, og gjøre det vanskelig for deg å leve normalt.
Følelsene og tankene som triggerne setter i gang, er ikke farlige. De er bare veldig, veldig ubehagelige.
Traumebehandling
Traumebehandling handler ofte om å få større avstand til minnene dine, slik at de ikke tar over hvordan du har det her og nå.
Hvis du lever i en farlig situasjon, er det viktig å starte med å gjøre hverdagen trygg, før du kan gå videre med traumebehandling.
Eksponeringsterapi handler generelt om å utsette seg for det du har fått angst for, innenfor trygge rammer.
Andre former for traumer
PTSD
PTSD står for Post traumatisk stresslidelse. Altså en stresslidelse som har oppstått etter at noe traumatisk har skjedd.
Det er helt vanlig å ha reaksjoner etter store, skumle og alvorlige hendelser. Det regnes som normalt, og ikke noe som må settes en diagnose på.
Men om reaksjonene ikke går over, varer lenge og skaper problemer i hverdagen, kan det handle om diagnosen PTSD.
Symptomer på PTSD
Vanlige symptomer på PTSD kan være:
- mareritt
- tilbakevendende og påtrengende minner
- frykt for andre mennesker
- unngåelse av ulike ting som kan minne om traumet
- sinne og vansker med å kontrollere følelser
- vansker med å koble på følelser
- konsentrasjonsproblemer
Grunnlag for å stille PTSD-diagnose
For å stille en PSTD-diagnose må visse kriterier være på plass:
- Du må kunne vise til at det er skjedd noe potentielt traumatisk før symptomene startet.
- Symptomene skal ha oppstått i løpet av 6 måneder etter hendelsen.
- Du opplever gjentatte og påtrengende minner enten i våken tilstand eller i drømmer (eller begge deler).
- Du unngår det som kan minne om traumet (kan være alt fra en lukt, til et område av en by, for eksempel).
- Du opplever reaksjoner i nervesystemet.
Har du et traume?
Kontakt helsesykepleier eller fastlege, slik at du får den hjelpen du trenger.
Stengt
Grubl er en app som kan hjelpe deg å gruble mindre. Du får se en serie om stress, oppmerksomhet og grubling, og du får øvelser som kan gi deg bedre kontroll over grublingen.
«Grubl» er en helt ny populærvitenskapelig helseapp laget for deg som ønsker å gruble mindre. Å bruke «Grubl» er enkelt og trygt:
1. Du starter med en kort sjekk av helse og humør (den vil bli nyttig når opplegget er over).
2. Du ser en programserie om hvordan stressystemet settes i gang av grubling, og lærer hva oppmerksomheten har å si for hvordan vi har det.
3. Du får tilgang til ulike eksperimenter og små øvelser som gir deg bedre kontroll over grubling og bekymring i 12 dager.
4. Du svarer en gang til på spørsmål om helse og humør. Har du fått det bedre?
Faglig ansvarlig: Brorson og Sande AS
Utviklet av: Youwell AS
Les også:
Stengt
Grubl er en app som kan hjelpe deg å gruble mindre. Du får se en serie om stress, oppmerksomhet og grubling, og du får øvelser som kan gi deg bedre kontroll over grublingen.
«Grubl» er en helt ny populærvitenskapelig helseapp laget for deg som ønsker å gruble mindre. Å bruke «Grubl» er enkelt og trygt:
1. Du starter med en kort sjekk av helse og humør (den vil bli nyttig når opplegget er over).
2. Du ser en programserie om hvordan stressystemet settes i gang av grubling, og lærer hva oppmerksomheten har å si for hvordan vi har det.
3. Du får tilgang til ulike eksperimenter og små øvelser som gir deg bedre kontroll over grubling og bekymring i 12 dager.
4. Du svarer en gang til på spørsmål om helse og humør. Har du fått det bedre?
Faglig ansvarlig: Brorson og Sande AS
Utviklet av: Youwell AS