Slik kan du takle en krise

Det er mange situasjoner som kan oppleves som en krise. Alt fra ulykker, brå sykdom og død blant våre nærmeste, til vonde skilsmisser.

Å vite litt om vanlige reaksjoner i en krise kan gjøre at du takler følelsene, tankene og reaksjonene som kan komme mye bedre.

Vi reagerer ulikt

Ingen reagerer helt likt. Reaksjonene kan være veldig ulike for to som har opplevd det samme, og det er ikke noe som er mer rett eller galt.

Hva er sorg, og hvordan takle det?

Noen får ingen følelsesmessige reaksjoner med en gang, men reagerer sterkt senere. Noen reagerer sterkt med en gang, og også senere. Andre får ingen spesielle reaksjoner.

Det er likevel vanlig å oppleve ulike stressreaksjoner. Disse reaksjonen kan oppleves som kroppslige eller de kan handle om hvordan vi tar inn, opplever og husker hendelsen, eller de kan være mer følelsesmessige.

Kroppslige reaksjoner

Kroppen vår blir aktivert for flukt eller kamp når vi er i en dramatisk situasjon. Denne aktiveringen skjer både i det vi kaller det autonome nervesystemet og i hormonsystemet.

Resultatet blir høyt blodtrykk, høy puls, frysninger, svette, skjelvinger og kroppslig uro.

Denne aktiveringen skjer for at vi skal få fysisk styrke til å håndtere situasjonen. Noen handler raskt i en krisesituasjon, mens andre kan være mer i sjokk, "lammet" eller fastfrosset.

Opplevelsen av hendelsen

• Innsnevret tenkning og hukommelse: I en kritisk situasjon tenker vi ofte mer begrenset. Vi søker etter spesifikk, viktig informasjon for å finne ut hva vi skal gjøre. Det uviktige siles ut, og en del informasjon kan glippe. Mennesker som har opplevd den samme krisen kan derfor huske det som skjedde veldig forskjellig.
• Superhukommelse: Det er også vanlig å huske sanseinntrykk fra en dramatisk hendelse svært godt – altså det vi ser, hører, berører og lukter når hendelsen skjer. Det blir kalt superhukommelse. Det gjør at vi for eksempel kan bli minnet på hendelsen hvis vi kjenner den samme lukten som var der da den dramatiske hendelsen skjedde, eller at vi husker lukten godt når vi tenker tilbake på hendelsen.

Følelsesmessig reaksjoner

De fleste opplever en dramatisk hendelse som uvirkelig, og med vantro og sjokk. Mange kjenner det som om det var på film, eller som de står utenfor og bare er vitne til det hele. Følelsene kan kjennes numne eller bedøvde.

I den akutte fasen kan en person virke rolig, fattet og kontrollert. Det beskytter oss og gjør at vi tenker og handler mer hensiktsmessig.

Følelser som da ble liggende under overflaten kan komme tydelig frem senere.

Noen kan oppleve intens angst i den dramatiske situasjonen. Sterke angstreaksjoner kan også komme senere, når hendelsen har sunket mer inn.

Hva kan du gjøre hvis du har vært utsatt for en krise?

• Snakk med andre! Selv om det kan være vanskelig, er det bra å dele tanker, følelser og opplevelser. Det kan være nødvendig å snakke mye om det som har skjedd. På den måten kan du bedre komme gjennom det som er vanskelig. Det kan være veldig nyttig å snakke med noen som har opplevd det samme eller noe lignende.
• Det er helt greit å be om litt støtte og prate en del om dette nå. Vit at de aller fleste ønsker å kunne være til hjelp når noen har det vanskelig.
• Det er viktig å komme i gang igjen: Fysisk aktivitet er viktig for å få avreagert. Gjør ellers andre aktiviteter som du av erfaring vet vil hjelpe deg. Forsøk å få vanlig rytme i hverdagen så raskt som mulig. For de fleste er det en fordel å komme i gang med skole eller arbeid så snart som mulig.
• Gjør det du gruer for: Det kan være til hjelp å oppsøke stedet og/eller mennesker som du forbinder med den kritiske hendelsen, gjerne sammen med noen du føler deg trygg på. Det vil kunne forebygge at du utvikler unngåelsesatferd og sterkere angst.
• Vær spesielt forsiktig med bruk av alkohol i denne perioden.
• Reduser også inntaket av koffein. Koffein kan gi deg mer uro i kroppen og vanskeligheter med søvn.
• Husk å spise som vanlig, og ha regelmessige leggetider. Det hjelper for å få på plass vanlige rytmen og gir deg litt mer energi.
• Ikke kjemp imot følelsene som kommer eller prøve å skjule dem for deg selv og andre, men akseptere at de er som de er akkurat nå.
• Prøv å unngå dårlig samvittighet for å ikke tenke "nok" på det som har skjedd, eller for å reagere annerledes enn det du syns at du "burde". Du reagerer på din måte og det er det riktige for deg.
• Søk gjerne hjelp! Det er naturlig å ha plager i din situasjon, og de fleste plager avtar av seg selv med tiden. Men, vent ikke lenge hvis du har reaksjoner som du synes er vanskelige å forstå eller hvis du har sterke og langvarige plager. Ta kontakt med legen din, helsesykepleier eller andre som du tror kan gi hjelp/behandling i forhold til det som plager og uroer deg eller dine nærmeste. Se liste over andre hjelpetjenester her.

Trenger du noen å snakke med?

• Oppsøk fastlegen din: Legen kan hjelpe deg med å komme i kontakt med en psykolog, eller veilede deg mot annen hjelp.
• Du kan prate med noen på helsestasjon for ungdom: De har mye erfaring og kunnskap og der kan du prate trygt med fagpersoner som vet mye om psykisk helse.
• Snakk med helsesykepleier: Helsesykepleier på skolen din har taushetsplikt og kan være en god samtalepartner.
• Chat med noen anonymt: Det finnes mange chattetjenester du kan kontakte, helt anonymt.