Kjønnslikestilling i Norge

De fleste likestillingsutfordringene i Norge skyldes mannsdominans. Menn tjener i gjennomsnitt mer enn kvinner, flere menn har lederstillinger, og i politikken er det flest menn som sitter med makt. Dette er til tross for at flere kvinner enn menn tar høyere utdanning i dag.

Hos Statistisk sentralbyrå (SSB) og på Bufdir sine nettsider finner du gode oversikter, statistikk og kunnskap om hvordan det står til med kjønnslikestillingen i Norge.

Hva er likestilling?

Menn tjener mer

De siste årene har andelen yrkesaktive kvinner økt, og i dag er det nesten like stor andel kvinner som menn i arbeid.

Kvinner har også høyere utdanning enn tidligere, og flere jobber fulltid. Likevel tjener kvinner mindre, og har færre økonomiske ressurser enn menn.

I 2021 var Norske kvinners bruttoinntekt var 68 % av menns. Det vil si at for hver hundrelapp menn tjente, tjente kvinner 68 kroner. I 2021 var gjennomsnittlig bruttoinntekt for kvinner 440 400 kroner, mens menn tjente gjennomsnittlig 651 400 kroner.

Noe av inntektsforskjellen kan forklares i at flere kvinner enn menn jobber deltid og at flere menn enn kvinner investerer i aksjer og fond, men dette er ikke en tilstrekkelig forklaring.

Selv om kvinner har færre økonomiske ressurser enn menn, og inntektsforskjellene er betydelige, ser vi en positiv utvikling: Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn minker, både i privat og offentlig sektor.

Reduksjonen har skjedd samtidig med økt yrkesdeltakelse og høyere utdanningsnivå blant kvinner.

Flest menn med politisk makt

Norges folkevalgte forsamlinger har gått fra å være svært mannsdominert til å få en noe jevnere kjønnsfordeling.

Antall kvinnelige representanter på Stortinget har økt jevnlig, og etter valget i 2021 var det første gang at andelen kvinner på Stortinget var på 45 prosent.

Det har vært over 40 prosent kvinner i regjeringen siden Brundtlands «kvinneregjering» ble utnevnt i 1986, og regjeringen har de ti siste årene hatt tilnærmet jevn kjønnsbalanse.

Selv med denne utviklingen er det tydelig mannsdominans i andre deler av politikken. Blant landets ordførere og fylkesordførere er kvinneandelen under 30 prosent, og andelen kvinnelige kommunestyrerepresentanter er i dag 40 prosent.

Hva er diskriminering?

Få kvinnelige ledere

Kvinner er underrepresentert i topposisjoner i arbeidslivet. Bare 1 av 4 toppledere i Norge er kvinner, og nesten 8 av 10 administrerende direktører er menn.

I løpet av de siste fem årene har det vært en liten økning i andelen kvinner i lederstillinger på alle nivå. 37 prosent av alle norske ledere er kvinner.

Hvorfor kjønnsfordelingen i topposisjoner i norsk arbeidsliv er så skjev og hvorfor mannsdominansen fortsetter, er sentrale spørsmål i likestillingsdebatten.

Velger forskjellige yrker

Det er stor forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder hvilke yrker de velger, og arbeidsmarkedet i Norge er fremdeles kjønnsdelt.

Flertall av menn jobber i privat sektor, mens flertall av kvinner jobber i offentlig sektor. Så mye som 70 prosent av de som jobber i offentlig forvaltning er kvinner.

Kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet kan ha flere negative konsekvenser. Det kan for eksempel føre til at en del ungdom ikke velger yrke etter evner og egnethet, men etter hva de oppfatter, eksempelvis gjennom normer, at de passer til.

Ulikheter mellom kjønn i arbeidsmarkedet er også tett koblet sammen med andre likestillingsutfordringer slik som kjønnsforskjeller i lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø, utdanningsvalg og arbeidsdeling i familien.