Krig og katastrofer i nyhetsbildet
Krig, pandemi og naturkatastrofer blir ofte slått stort opp i mediene. Da er det viktig å finne en god balanse, hvor du ikke lar hendelsene ta for stor plass i hverdagen din.
Sist oppdatert: 09.10.2023 Av: Psykologene, i samarbeid med ung.no.
Når katastrofer skjer, kommer nyhetene om det tett på deg gjennom forsider i avisene og reportasjer på TV, radio og internett. Sterke bilder blir vist gang på gang.
Vi kan blir rystet over det som har skjedd, samtidig som tryggheten i dagliglivet til de fleste ikke er vesentlig endret.
Det kan være forferdelige nyheter. Det kan handle om krigshandlinger, skytedrama, alvorlige skader etter jordskjelv, store ras, oversvømmelser, båtforlis, selvmordsbomber, utbrudd av farlige sykdommer eller andre fryktelige hendelser.
Påvirkning av hverdagen din
Selv om vi blir forskrekket fordi det er så grusomt det som skjer, blir vi vanligvis ikke så redde i hverdagen vår hvis vi vet at det er lite sannsynlig at noe lignende skjer der vi er.
Samtidig kan vi bli engasjerte, og det er bra. Vi vil gjerne hjelpe, og vi har medfølelse med dem dette rammer.
Det er godt å se hvordan en del store katastrofer gjør at veldig mange vil hjelpe. Vi betyr noe for hverandre uansett hvor vi bor.
Derfor minner katastrofen oss både på hvor små vi kan være når naturkreftene slippes løs eller på hvor sårbare vi er for terror, og på hvor sterke vi kan være sammen når alle står sammen og hjelper hverandre.
Selv om det er stor dramatikk i det som skjer, er det også normalt å ha en distanse til det og ikke tenke så mye på det. Det kan være en god beskyttelse, så vi ikke lar oss bli helt overveldet.
Bruk tid på å snakke om det
Det er bra å bruke noe tid på skolen, og med familie og venner til å reflektere over hva som har skjedd. Det kan være fint å snakke med andre om det og få mer kunnskap om hendelsene.
Samtidig er det lurt å gjøre andre ting, legge fra seg tanker om dette og ikke se eller høre for mye på nyhetene. Da kan lett bilder og tanker fylle for mye av hodet ditt.
Det er helt i orden at du først og fremst konsentrerer deg om skole og fritidsaktiviteter, og ikke bruker mye tid på å tenke på katastrofen.
Du kan gå nær det som hendte i korte stunder, som når du leser avisen eller ser på nyhetene, men så gå bort fra det igjen det meste av tiden.
Hvis du kjenner noen som er der katastrofen har skjedd
Det kan det lett bli mer uro og tanker som kretser rundt situasjonen om noen du kjenner er involvert.
Si i fra til lærer på skolen slik at de vet at dette kan gjøre deg litt ukonsentrert og bruk venner og voksne til å snakke med om du synes det kan gjøre godt.
Grubl er en app som kan hjelpe deg å gruble mindre. Du får se en serie om stress, oppmerksomhet og grubling, og du får øvelser som kan gi deg bedre kontroll over grublingen.
«Grubl» er en helt ny populærvitenskapelig helseapp laget for deg som ønsker å gruble mindre. Å bruke «Grubl» er enkelt og trygt:
1. Du starter med en kort sjekk av helse og humør (den vil bli nyttig når opplegget er over).
2. Du ser en programserie om hvordan stressystemet settes i gang av grubling, og lærer hva oppmerksomheten har å si for hvordan vi har det.
3. Du får tilgang til ulike eksperimenter og små øvelser som gir deg bedre kontroll over grubling og bekymring i 12 dager.
4. Du svarer en gang til på spørsmål om helse og humør. Har du fått det bedre?
Faglig ansvarlig: Brorson og Sande AS
Utviklet av: Youwell AS
Stengt
Grubl er en app som kan hjelpe deg å gruble mindre. Du får se en serie om stress, oppmerksomhet og grubling, og du får øvelser som kan gi deg bedre kontroll over grublingen.
«Grubl» er en helt ny populærvitenskapelig helseapp laget for deg som ønsker å gruble mindre. Å bruke «Grubl» er enkelt og trygt:
1. Du starter med en kort sjekk av helse og humør (den vil bli nyttig når opplegget er over).
2. Du ser en programserie om hvordan stressystemet settes i gang av grubling, og lærer hva oppmerksomheten har å si for hvordan vi har det.
3. Du får tilgang til ulike eksperimenter og små øvelser som gir deg bedre kontroll over grubling og bekymring i 12 dager.
4. Du svarer en gang til på spørsmål om helse og humør. Har du fått det bedre?
Faglig ansvarlig: Brorson og Sande AS
Utviklet av: Youwell AS
Stengt
Kilder:
Senter for Krisepsykologi, Universitetet i Bergen.