Hva er angst?
Angst er veldig ubehagelig, men det er ikke farlig. Les om ulike former for angst, symptomer og hva som kan hjelpe hvis du opplever mye angst i hverdagen.
Angst er den vanligste psykiske helseplagen blant barn og unge.
I løpet av livet vil mange oppleve problemer knyttet til angst – i større eller mindre grad.
Angst er en alarmreaksjon i kroppen
Gjennom menneskets utvikling har angst vært tett koblet til overlevelse.
Angst kan hjelpe oss med å unngå farlige situasjoner. Det gjør at vi blir forsiktige og ikke risikerer altfor mye. I noen tilfeller er dette bra.
Samtidig kan hjernen sette i gang alarmreaksjoner bare noe minner om noe som er farlig. Dette kan gjøre at vi blir redde for ting vi ikke trenger å være redde for.
Engstelig vs. angst
Noen er mer engstelige og forsiktige enn andre, uten at det betyr at de har et alvorlig problem med angst.
Du kan også være mer engstelig i noen perioder av livet, eller i noen situasjoner, og det er helt normalt.
Når vi snakker om diagnosen angst, handler det om at angsten hindrer deg i å leve normalt. Angsten oppstår gjerne i forskjellige situasjoner og kan oppleves strevsom over lang tid.
Årsaker til angst
Erfaringene våre former den vi er, og hva vi anser som trygt og farlig.
Har du opplevd skremmende eller overveldende ting i barndommen, er det derfor større sannsynlighet for at du kan oppleve angst senere i livet. For eksempel fordi hjernen har lært seg å ikke stole på andre eller for å frykte noen situasjoner.
Gener spiller også en rolle i utviklingen av angst. Dette betyr ikke at du automatisk får angst dersom du har nær familie som strever med det – men du kan være mer sårbar for å få det. En fordel er at du kanskje blir mer klar over symptomene og tar dem på alvor tidligere enn andre.
Noen ganger oppstår angst på grunn av stress. Men det kan også oppstå helt uten grunn.
I denne videoen kan du lære mer om hvordan hjernen fungerer, og hvordan tidligere opplevelser kan påvirke deg:
Kroppslige symptomer på angst
Symptomene på angst kan være mange og kobles gjerne til kroppslige reaksjoner, tankemønstre og handlinger.
Ulike mennesker opplever angst på ulike måter.
Flere av symptomene kan kjennes veldig ubehagelig og skremmende, men de er ikke farlige.
Noen vanlige symptomer er:
- høy puls
- svette
- rask pust
- hjertebank
- skjelvinger
Unngår du situasjoner?
Ett av hovedkriteriene for angstdiagnoser, er at du forsøker å unngå det som utløser angst hos deg.
Det er helt vanlig å knytte sterk angst til situasjoner der du tidligere har opplevd at angsten kommer. Med andre ord: Du har angst for angsten.
Dette gjør at du kanskje lager deg spesielle rutiner for å tilpasse eller unngå situasjoner for å hindre angst.
Kanskje du unngår enkelte sosiale situasjoner, edderkopper eller å tenke på ubehagelige følelser og minner?
Å unngå noe føles kanskje godt der og da, men det bidrar til å opprettholde angsten over tid. Det kan også bli vanskelig å leve som normalt hvis du gjør dette i mange situasjoner.
Hva hjelper mot angst?
Det er flere ting du kan gjøre selv for å jobbe med angsten:
- Si til deg selv mange ganger at «angst er ikke farlig». Uansett hvor ubehagelig det kjennes ut og hvor høy puls du får, så kan du ikke dø av angst. Kroppen vil roe seg ned etter hvert. Angst går over.
- Når du er i en situasjon som gir deg angst, prøv å forklare kroppen din at den ikke er i fare og derfor trenger den ikke sende ut alarmreaksjoner. Finn konkrete ting å tenke på som beviser at du ikke er i en farlig situasjon.
- Aksepter at du har angst. Du vet hvorfor du har det som du har det, og at det i noen situasjoner er verre enn andre.
- Skriv ned hva du føler på. På denne måten hjelper du hjernen å sortere hva som er reell frykt og ikke.
- Jobb med pusten: Pust med nesen, og legg merke til hvordan du puster inn og ut. Du kan også bruke telleøvelser mens du puster, for å fokusere godt på innpust og utpust. For eksempel 4-4-4-4 der du puster inn mens du teller til fire, holder pusten mens du teller til fire, puster ut mens du teller til fire, holder pusten mens du teller til fire, og så videre.
- Balanseøvelser: En annen måte å komme tilbake til kroppen og roe deg ned på, kan være å gjøre balanseøvelser. Da aktiverer du mye av hjernen, og må konsentrere deg såpass mye at angstreaksjonen dempes.
- Fysisk aktivitet: Når du trener muskler og puls, trener du også opp nervesystemet til å takle variasjon i aktivering. Dette kan hjelpe deg til å roe deg raskere ned i stressende situasjoner.
- Du kan teste ulike selvhjelpsverktøy for psykisk helse her på ung.no.
På Følelseskompasset.no finner du gode tips og øvelser til hvordan du selv kan jobbe med angsten.
Snakk med dem rundt deg
Hvis du tror at du har angst, er det viktig å dele det med noen du stoler på. Det kan være en venn, en voksen på skolen, på fritidsaktiviteten din eller hjemme.
Selv om mange kan synes det er vanskelig å fortelle om angst til voksne, er de ofte gode støttespillere og en viktig del av å skulle få det bedre.
Angst er veldig vanlig, så kanskje noen av de du snakker med kan dele av egne erfaringer?
Profesjonell hjelp mot angst
Hvis du strever mye med angst i hverdagen og har gjort det over tid, er det lurt å få hjelp til å håndtere det på en bedre måte.
Helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier på skolen er ofte fine steder å starte. Er du student, kan du søke hjelp hos studentsamskipnaden der du studerer.
Du kan også ringe eller chatte med Mental Helse Ungdom. Les mer på deres nettsider her.
Hvis du har mer alvorlig angst som gjør det vanskelig å gjøre vanlige ting i hverdagen, bør du snakke med fastlegen din.
Fastlegen kan henvise deg videre til spesialisthelsetjenesten som Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller Distriktspsykiatrisk senter (DPS).
Både fastlegen og helsesykepleiere har også oversikt over andre psykiske helsetilbud i kommunen din.
Behandlinger for angst kan være samtaleterapi, eksponseringsterapi og medisiner. Du kan lese mer om behandling mot angst her på helsenorge.no.
