Sliter du med konsentrasjonen?
Synes du det er vanskelig å konsentrere deg? Det kan være mange grunner til det. Se hva det kan skyldes og hva du kan gjøre.
Sist oppdatert: 09.09.2021 Av: Redaksjonen i samarbeid med psykolog
Konsentrasjon er helt nødvendig for å komme deg gjennom en travel hverdag.
Vi får hele tiden mye mer informasjon enn det hjernen vår greier å ta seg av på en gang. Konsentrasjonen hjelper oss med å fokuserer på det som er viktig der og da, fordi den filtrerer ut unødvendig informasjon.
Oppmerksomhet viktig for konsentrasjon
Det som skjer i hjernen når vi filtrere bort unødvendig informasjon og fokuserer, kaller vi oppmerksomhet.
Oppmerksomheten utvikler seg gjennom hele oppveksten, og inn i 20-årene. Det skjer samtidig som andre deler av hjernen endrer seg. Derfor vil oppmerksomheten vår og evnen til å konsentrere oss variere med alder.
Alle kan oppleve konsentrasjonsvansker
Alle vil oppleve konsentrasjonsvansker fra tid til annen uten at det nødvendigvis er en bakenforliggende sykdom som forårsaker det.
I ungdomstiden er det vanlig å oppleve konsentrasjonsvansker i perioder. Det er mye som skjer i denne perioden av livet, både sosialt og biologisk, så det er ikke rart at mange kan slite med å konsentrere seg.
Faktorer som kan påvirke konsentrasjonsevnen
Det er mye i livet som kan påvirke konsentrasjonen i kortere eller lengre tid. Her er noe av det:
- Stress.
- For lite mat
- Lite søvn.
- Dårlig allmenntilstand/sykdom.
- Rusmidler.
- Evnen til å regulere seg selv (handle på impulser og følelser).
- Kapasiteten til arbeidsminnet vårt (for eksempel hvor mange sifre i et telefonnummer vi klarer å huske i en avgrenset periode).
- Støy og mye annet som skjer rundt deg
- Mye bekymring eller mye å tenke på.
- Sorg ved sykdom eller død
Hvordan forbedre konsentrasjonsevnen
Du kan selv gjøre mye for at konsentrasjonen kan bli bedre:
- Få nok søvn. Les gode råd for søvn her.
- Spis regelmessig og variert.
- Stressmestring. Les gode råd for stressmestring her.
- Regelmessig fysisk aktivitet/trening.
- Fokuser på oppgaven foran deg og engasjer deg (still spørsmål, ta notater og repetér).
- Stimulere og berike hjernen (gå tur, løs kryssord/sudoku, lese bok (en fysisk bok, ikke e-bok), besøke nettsider som tilbyr hjernetrim, lære deg nye ting).
- Ta pauser innimellom fra oppgaver.
- Fjern forstyrrelser rundt deg; noen trenger å ha det helt stille for å konsentrere seg, mens andre liker å høre på musikk.
- Unngå å gjøre flere ting samtidig (da må du fordele oppmerksomheten og fokuset ditt, og da er det lettere å bli distrahert).
Det kan skyldes en psykisk lidelse
Hos noen kan konsentrasjonsvanskene skyldes en psykisk lidelse, som f.eks. det vi kaller en hyperkinetisk problematikk (ADHD/ADD), angst eller depresjon. Men for de aller fleste er dette normale svinginger som handler om at man kanskje opplever perioder med mye stress og lite søvn. Da vil det gå over igjen.
Hvis du opplever at konsentrasjonsvansker er et problem som varer over tid, og at det påvirker livet mye, bør du oppsøke hjelp.
Konsentrasjonen kan gå ut over jobb og skole, familie- og sosialt liv. Da er det lurt at du snakker med foreldre, fastlegen og/eller helsesykepleier, enten på skolen eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Snakk gjerne også med lærer om det, slik at du kan få nødvendig hjelp på skolen.
Fakta
Konsentrasjonsvansker kan være et symptom på ADHD/ADD, men konsentrasjonsvansker i perioder er helt vanlig. Noen ganger skyldes det at du har mye å tenke på eller bekymre deg for.
Fakta
Konsentrasjonsvansker kan være et symptom på ADHD/ADD, men konsentrasjonsvansker i perioder er helt vanlig. Noen ganger skyldes det at du har mye å tenke på eller bekymre deg for.