Vil du hjelpe en venn som har spiseforstyrrelse?

Å stå nær en som har spiseforstyrrelse kan være tøft og fortvilende fordi man vil så gjerne hjelpe, men vet ikke alltid helt hvordan.

I denne artikkelen har vi samlet noen råd og tanker som kan være til hjelp.

Her er noen tips til hva du kan gjøre

• Fortell vennen din hva som gjør at du blir bekymret. Selv om du skulle bli avvist, bør du fortsette å vise at du er en venn, og at du er der hvis han/hun trenger deg.
• Hvis han/hun forteller deg om problemene sine, er det veldig viktig å oppmuntre til å snakke med en voksen person, f.eks. lærer, helsesykepleier, lege eller foreldre.
• Selv om vennen din er heldig som har din støtte, er det ikke ditt ansvar å prøve å løse hans/hennes problemer. Fortsett å være deg selv.
• Vær svært forsiktig med å diskutere vekt, kalorier og mat. Spør heller hvordan om hvordan din venn egentlig har det. Når det blir snakk om mat, kalorier og vekt kan det være fint å si at dette samtaleemnet ikke er bra, verken for meg eller deg, og at dere skal skifte tema.
• Som venn er din hovedoppgave nettopp å være venn; å dele bekymringer og gleder med hverandre, lytte til hverandre, oppmuntre hverandre og gjøre hyggelige ting sammen.
• Prøv å behandle han/henne helt vanlig. Fortsett å spise som vanlig når dere er sammen. Selv om de fleste trenger profesjonell hjelp for å komme seg ut av spiseforstyrrelsen, trenger de fortsatt folk rundt seg som behandler dem helt vanlig.
• Skaff deg kunnskap om spiseforstyrrelser slik at du kan forstå din venn bedre.
• Når han/hun først har kommet i behandling, er det godt om du viser tålmodighet og forstår at sykdommen ikke går over på kort tid. Om dette blir for vanskelig må du likevel snakke med en voksen slik at du ikke er alene om dette.

På SPISFO (Foreningen for personer med spiseforstyrrelser) sine nettsider finner du flere råd for deg som er venn/pårørende.

Tidlige tegn på spiseforstyrrelse

Er vennen din motivert til å bli frisk?

Hvis vennen din har en spiseforstyrrelse, kan du oppleve at han/hun har motstand mot å få hjelp og motstand mot å gjøre det som skal til for å bli bra, som å spise vanlig og slutte med oppkast eller annet.

Det er vanlig og betyr ikke at vennen er umulig eller ekstra vanskelig. Det kan ta tid å få til motivasjon for å jobbe seg ut av spiseforstyrrelsen. Du kan vise forståelse for det, men samtidig fortsette å være tydelig på at hjelp er viktig.

Hvordan kan jeg hjelpe en venn som har det vanskelig?

Dette er viktig å huske på

1. Det kan være vanskelig å se om noen har en spiseforstyrrelse, fordi de gjerne er flinke til å skjule at de overspiser, kaster opp eller sulter seg. Sannsynligvis vil vennen din benekte å ha et problem første gangen du tar det opp med dem. Da kan det være lurt å vente en stund, for så å ta det opp igjen.
   
2. Spiseforstyrrelser handler ikke bare om mat, men også om hvordan personen har det. For å kunne bli frisk av en spiseforstyrrelse er det viktig å både få hjelp til å spise vanlig igjen og til å få det bra inni seg og med seg selv.
   
3. Behandling av spiseforstyrrelse skjer i de fleste tilfeller sammen med familien. Dette kan være en krevende behandling hvor foreldrene skal støtte ungdommen sin til å spise nok mat. Selv om dette er en god behandlingsform, kan det bli litt konflikter mellom foreldre og ungdom og da kan det være godt å ha en venn å snakke med om dette.
   
4. For mange kan det være fint å snakke med «likesinnede», altså med noen andre som også har spiseforstyrrelser. Be derfor vennen din ta kontakt med SPISFO eller ROS, så treffer han eller hun mennesker som selv har eller har hatt spiseforstyrrelser.
   
5. Noen Helseregioner behandler spiseforstyrrelse i flerfamilieterapi. Der får flere familier behandling samtidig, men uten at pasienten legges inn. Dette hjelper familiene og den som er syk til ikke å føle seg så alene.
   
6. Det er viktig å være svært forsiktig med å love at du ikke skal si noe til en voksen. Dersom problemet utvikler seg, kan det bli en belastning for deg å bære på en slik hemmelighet. Hvis det blir slik at du føler du må snakke med foreldrene eller en lærer, bør du først fortelle det til din venn og forklare hvorfor, samtidig som du forsikrer at du fortsatt er en venn. Kanskje dere kan være sammen om å fortelle det?
   
7. Noen få med spiseforstyrrelser kan trenge innleggelse på sykehus. Det finnes avdelinger for det på sykehus ulike steder i landet. Er vennen din innlagt på sykehus, er det veldig verdifullt at du og andre venner holder kontakten.