Har du vært utro?
Dersom du har vært utro mot kjæresten din kan du kjenne på en stor skyldfølelse og skam. Skal du fortelle det til partneren din? Er det mulig å redde forholdet? Og kan du tilgi deg selv?
Sist oppdatert: 16.02.2020 Av: Sexolog, i samarbeid med ung.no
På denne siden:
Det hender at vi gjør ting vi angrer på, slik som det å være utro. Hvorfor noen er utro kan det være mange årsaker til. Kanskje var det et øyeblikks fristelse, kanskje klarte du ikke å si nei, kanskje hadde du drukket alkohol, kanskje strever du i det forholdet du er i. Uansett årsak, er det et lite øyeblikk, der du vet at du har et valg. Noen velger feil i dette øyeblikket, og på den måten kan du lære en hard lekse.
Hva definerer utroskap?
Hvilke handlinger som regnes som utroskap defineres forskjellig. Noen mener at å klemme en annen er utroskap, mens andre mener det må seksuelle handlinger til for å regnes som utroskap. Noen mener at det er kun samleie som regnes som utroskap og at man dermed kan gjøre alt annet.
Mange par snakker ikke om hvor grensene går. Hvis dere ikke snakker om hva en kan og ikke kan tillate seg i forholdet, kan grensene oppleves som utydelige og misforståelser kan oppstå. Uavhengig av hvordan dere definerer utroskap kan du ha gjort noe som gir deg skyldfølelse overfor partneren din.
Hvorfor er noen utro?
Noen klarer ikke å si nei når de får tilbud om sex. Det kan være at du blir seksuelt tent av personen og at du glemmer fornuftige tanker. Noen beskriver det som om kroppen lever sitt eget liv. Men før man gjør noe, har man tenkt at man skal gjøre det. Det er en bevisst handling å ha sex.
Andre får bekreftelse på seg selv, at de er attraktive, gjennom å ha sex med tilfeldige partnere. Kanskje nyter man ikke selve sexen så veldig, men det er selve bekreftelsen man er ute etter.
Andre er ut etter spenningen det gir å være utro. Spenningen kan forsterke den seksuelle tenningen. Hvis du får lite respons og bekreftelse på at du er god nok hos kjæresten, kan det bidra til at det er lettere å være utro. Men det i seg selv er ingen unnskyldning for å være utro. Man må snakke med kjæresten, forklare hva man trenger av tilbakemeldinger, omsorg, nærhet, bekreftelse og kjærlighet.
Tenk gjennom hva det er som skjer når du tar valget om å være utro. Hvis du vet hva du tenker i øyeblikket, kan det være en hjelp for deg, slik at du klarer å stoppe deg selv.
Reaksjoner
Til å begynne med kan du bagatellisere hendelsen, si til deg selv at det ikke betydde noe. Etterhvert kommer vanligvis angeren og skyldfølelsen. Du plages av dårlig samvittighet. Du kan også bli veldig lei deg, trist og nedstemt.
Du kan bli sint på deg selv, ikke forstå hva det var som gikk av deg, og du spør deg selv gjentatte ganger hvorfor du gjorde som du gjorde. Det å være utro kan gi skyldfølelse og skamfølelse. Sammen med anger, redselen for konsekvenser hvis det blir oppdaget, redselen for at partneren skal gå fra deg, kan dette bli en psykisk belastning.
Hvis du i tillegg bekymrer deg for å ha fått en kjønnssykdom/seksuelt overførbar infeksjon eller er redd for graviditet, kan det føles svært tungt å gå alene med dette.
Fortelle det til partneren?
Skal partneren få vite om utroskapen? Noen velger å ikke si noe og håper at partneren ikke får vite hva som har skjedd. I dagens transparente verden er det veldig lett at informasjon spres. Hvis én vet, er det mulighet for at flere vet.
En må kanskje spørre seg selv om partneren ikke har rett til informasjonen? Da vil partneren kunne ta avgjørelsen om den ønsker å fortsette forholdet eller ikke.
Hvis du velger å ikke si noe vil det være risiko for at partneren får høre det av andre. Det kan oppleves som et dobbelt svik. Redselen for å bli forlatt er ofte årsaken til at man ikke sier noe. Da bærer du skylden og skamfølelsen alene. Det kan oppleves som straff nok, og noen mene at å si det, letter egen skyld og skam, og at en samtidig påfører partneren skyld og skam.
Fortsette forholdet?
Det er mulig å komme gjennom utroskap. Det å bearbeide utroskap tar ofte tid. Man kan slite med vonde følelser lenge. Derfor er det helt avgjørende med tålmodighet og evne til å holde ut de vanskelige følelsene.
Det å gjenoppbygge tillit og nærhet krever innsats fra begge. Ofte er det den som er blitt sveket som har størst behov for å snakke. Til å begynne med må du regne med reaksjoner; utbrudd med sinne, fortvilelse, sorg og at du kan bli avvist.
Det er viktig å sette av tid til å snakke med hverandre. Dere kan sette av tid daglig til å begynne med, snakke om det, og deretter ikke ha det som tema resten av dagen. Når dere kommer på ting dere vil si, snakke om eller spørre om, kan dere skrive det ned, og så ta det med til neste gang dere skal snakke om det. På denne måten gir du deg selv og partneren pusterom.
Etterhvert kan man snakke om det annen hver dag, deretter hver tredje, så hver uke og etterhvert blir det sjelden samtale.
Tilgi seg selv
For å komme videre må du også jobbe med egne tanker og følelser. Det ene er å arbeide med å akseptere handlingen, at du gjorde det du gjorde. Det ble som det ble. Dette går ut på realitetsorientere seg selv, godta det som skjedde.
Den andre er å lære av det, prøve å forstå deg selv. Hvis du havner i en lignende situasjon senere i livet, vet du hvordan du kan reagere, og det alene, er kanskje nok til at du kan komme til å reagere annerledes, ta en annen avgjørelse.
Det tredje er å tilgi seg selv. Vi er mennesker. Ingen er perfekte og ingen har fasit på forhånd. Kan du snakke til deg selv som om det var en venn/venninne som hadde opplevd det? Hva ville du sagt for å hjelpe? Du ville trolig støttet og trøstet, du ville vist omsorg, hjulpet og ivaretatt vennen/venninnen. Kanskje ville du fått personen med på trening, turer? Kanskje ville du ordnet god mat, film og seriekveld? Gjør dette for deg selv! Vi er hardest mot oss selv. Hvis en minsker presset og er rausere med seg selv, tilgir seg selv, kan det ligge mye god helbredelse i dette.
Det kan hjelpe å snakke med noen
Hvis partneren ikke vil fortsette forholdet kan du få kjærlighetssorg. Det er vondt. Når man har kjærlighetssorg føler man ofte tristhet, sorg, ensomhet, tiltaksløshet og manglende konsentrasjon. Det å sette navn på det man føler, gjør at det blir lettere både å håndtere og akseptere det man føler.
Det kan være hjelp å snakke med noen man stoler på i en slik situasjon. Når du sier ting høyt, forstår du mer av deg selv og det kan være lettere komme fram til hva du bør gjøre. Helsesykepleier på skolen eller en fagperson på helsestasjon for ungdom er tilgjengelig, også for oppfølging, hvis du trenger det. Fastlegen er også aktuell. Da kan du også få tatt nødvendige tester for kjønnssykdommer/SOI og eventuelt graviditets test.
De som er litt eldre, kanskje samboere, kan få hjelp av kommunens Familievernkontor. Se kommunens hjemmeside. Dette er også et gratistilbud. Det kan være litt ventetid.