Kan det bli krig i Norge?
Når krig og konflikter plutselig kommer nært, er det normalt å bli urolig. Men krig i Norge eller en tredje verdenskrig er heldigvis ikke sannsynlig.
Det er helt naturlig å kjenne på en bekymring for den utviklingen som skjer i verden i dag, men Forsvaret ser ingen umiddelbar fare for at det skal bli krig her hjemme i Norge.
Nedenfor svarer vi på ofte stilte spørsmål om krig. Til sist i artikkelen finner du tips til hva du selv kan gjøre for å skjerme deg mot sterke inntrykk fra nyheter og sosiale medier.
Blir det krig i Norge?
Med flere kriger i verden er det naturlig å engste seg for at det kan bli krig i Norge.
Forsvaret ser ingen umiddelbar fare for at det skal bli krig her hjemme, men vi skal være bekymret for det som skjer rundt oss.
Vi merker konflikter i Europa indirekte, blant annet gjennom økte priser og et økt antall flyktninger fra Ukraina.
Norge er beskyttet av NATO
Det er også viktig å understreke at Norge er medlem av NATO, verdens sterkeste militærallianse, noe som gjør terskelen for å true eller angripe Norge svært høy.
Norge trener ofte sammen med NATO-land slik at vi er godt rustet til å kunne forsvare oss dersom det kreves. Vi er altså godt beskyttet av våre allierte.
Samarbeidet med USA betyr mye for norsk sikkerhet
USA er fortsatt sterkeste medlemsland i NATO, og betyr mye for norsk sikkerhet. Forsvaret har et tett og godt samarbeid med USA, som forventer at Norge bidrar til å følge med på hva som skjer i nord.
Norge ønsker også at USA skal fortsette å være en viktig partner i NATO.
USA prioriterer annerledes nå
USA har endret sin sikkerhetsstrategi. Nå fokuserer USA mer på å beskytte seg selv, stoppe Kina og bygge opp sin egen forsvarsindustri. De vil fortsatt være med i NATO og Europa, men forventer at europeiske land tar mer ansvar. Og det gjør vi.
Styrker Norge eget forsvar?
Stortinget har besluttet at det skal satses mye på Forsvaret i tiden fremover. Forsvaret skal bli større i form av flere vernepliktige (de som utfører militærtjeneste som for eksempel førstegangstjenesten) og ansatte, og det skal kjøpes inn mye nytt materiell.
Hvert eneste år kaller Forsvaret inn omtrent 10 000 unge kvinner og menn til tjeneste. Lengden på førstegangstjenesten er i hovedsak ett år.
Etter gjennomført førstegangstjeneste inngår du som en del av en styrkereserve som Forsvaret kan kalle inn dersom det er behov for det, for eksempel ved krise eller krig.
Hva skjer hvis det blir krig i Norge?
Hvis det skulle bli krig i Norge, må forsvaret selv forsvare Norge før NATO-styrkene kommer. Dette er noe forsvaret øver på gjennom store øvelser, også sammen med NATO og allierte.
Forsvaret har fem hovedoppgaver som blant annet innebærer å passe på at ingen tør å angripe landet vårt. Forsvaret er på vakt hele tiden, og følger med på hva som skjer i det digitale rom, i lufta, på landjorda og på sjøen.
Vi bor i et veldig trygt land, og det jobber Forsvaret for å opprettholde.
Kan det bli en tredje verdenskrig?
Sannsynligheten for at det bryter ut en tredje verdenskrig er liten.
Forsvaret sin viktigste oppgave er å ta vare på Norges fred, og forhindre at det blir krig.
Forsvaret i Norge følger med på situasjonen både i Norge og ute i verden hver eneste dag.
Deres oppgave er å trene, øve og stå klare dersom noe skulle skje, også når det ikke er en umiddelbar fare for krig i Norge.
Hva gjør vi egentlig når det er krig?
I Norge har vi noe som heter totalforsvaret, som er en samlebetegnelse for det militære Forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Beredskap handler om å være beredt eller klar hvis noe uønsket skulle skje.
Det betyr at Forsvaret og sivilsamfunnet samarbeider ved en krise eller krig.
Sivilforsvaret ivaretar befolkningens behov for beskyttelse ved krig, for eksempel evakuering eller medisinsk hjelp.
Selv kan du forberede deg gjennom å ha et eget beredskapslager med blant annet mat og vann. Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke.
Du kan lese om hva du bør ha i ditt eget beredskapslager her (ung.no).
Husk kildekritikk
Det er de redaktørstyrte medienes jobb å dekke det som skjer, og jo mer alvorlig det som skjer er, jo større dekning vil det være. Eksempler på redaktørstyrte medier er NRK, TV2, VG og Aftenposten.
Samtidig finnes det dessverre mye feilinformasjon og falske nyheter der ute. Det er derfor svært viktig å sjekke hvor informasjonen kommer fra – og om du kan stole på at informasjonen du får er sann.
Dekningen til norske kjente mediehus kan vi stole på.
Om du bare får med deg litt nyheter her og der, kan fantasier og misforståelser fort gi unødvendig frykt og uro.
Da er det lurt å få en voksen til å forklare hva som skjer, så du ikke sitter alene med mange spørsmål.
Tips til hvordan du beskytter deg mot sterke inntrykk
- Prat om det: På den måten får du mer kunnskap om det som skjer, og du slipper å sitte med alle spørsmålene alene. Fortell familie, venner, en lærer eller helsesykepleier om bekymringene dine.
- Skjerm deg: Hvis nyhetene gjør deg urolig, kan det være lurt å ta noen pauser fra TV-kanaler og sosiale medier.
- Lev som normalt: Det er helt greit å gjøre vanlige ting, selv om du bryr deg om det som skjer i verden. Du kan føle omsorg og medfølelse for de som er rammet, samtidig som du har det bra i din egen hverdag.
For flere tips kan du lese artikkelen til Sio helse om hvordan du tar vare på deg selv hvis du er skremt av krig.
Om du ikke føler deg berørt av det som skjer, er det også helt normalt. Vi mennesker beskytter oss selv gjennom å distansere oss fra vonde ting.
Vær der for hverandre
I Norge er det mange som aldri har opplevd krig før, men det er også mange som har flyktet fra krig – eller som har nær familie og venner i krigsområder.
Når en krig er nærme oss, kan det føles ekstra skremmende for oss alle. Da er det viktig å støtte hverandre og ta hensyn til hverandres reaksjoner.
Om du kjenner noen som har familie eller venner i krigsområder kan det være godt med litt ekstra støtte fra deg.
Trenger du ekstra støtte?
Dersom du skulle oppleve situasjonen spesielt vanskelig, er det viktig å fortelle noen om det du føler, og få hjelp hvis du skulle trenge det.
Du kan snakke med venner eller en voksen du stoler på. Du kan også chatte eller ringe Sidetmedord.no, Kors på halsen, SnakkOmPsyken og SOS-chat.
