Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging

Det er politiadvokaten som bestemmer hvem som må til ungdomsoppfølging.
Om ungdomsstraff er aktuelt, er det retten som avgjør.

Hvem kan få ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff?

For at du som har gjort noe ulovlig skal få ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, må du:

• ha et behov for tett oppfølging
• være motivert til å slutte med kriminalitet

Du kan få ungdomsoppfølging uten at saken behandles av retten. Du må også:

• ha tilstått den straffbare handlingen
• si ja til at du ønsker ungdomsoppfølging

En vurderingssak

Dersom du ikke tilstår eller ikke sier ja til ungdomsoppfølging, må saken til retten. Dommeren vil da vurdere hvilken straff du skal få.

Dersom ungdomsstraff er aktuelt, vil dommeren blant annet vurdere om du virkelig er innstilt på å følge opplegget som en ungdomsstraff krever, og om dette er den riktige straffen for deg.

Retten kan komme frem til at du isteden skal få en annen straff, for eksempel fengsel eller samfunnsstraff.

Hvor lenge varer straffetiltaket?

Ungdomsstraff kan vare fra fire måneder til to år, avhengig av hvor alvorlig lovbruddet er.

Ungdomsoppfølging kan vare fra fire måneder til ett år, avhengig av hvor alvorlig lovbruddet er.

Før du får ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, skal du få god informasjon om straffereaksjonen og hva det vil bety for deg.

Du skal også få muligheten til å si din mening.

I noen tilfeller vil konfliktrådet lage en skisse til en ungdomsplan, før det bestemmes hva slags tiltak du skal få, som du vil få muligheten til å si din mening om.

Gjennomføring av tiltak

Når det er bestemt at du skal gjennomføre ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, vil saken bli sendt til konfliktrådet der du bor. Det er konfliktrådet som har ansvaret for at straffen gjennomføres slik den skal.

Alle de 12 konfliktrådene i Norge, har ungdomskoordinatorer som jobber med ungdommene som skal gjennomføre ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging.

Hva må du gjøre?

Hvis ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging blir straffereaksjonen for det du har gjort, betyr det at du må delta på et ungdomsplanmøte.

Etter det må du følge opp en ungdomsplan med ulike tiltak og gjennomføre tiltakene i samarbeid med et oppfølgingsteam.

Oppfølgingsteamet hjelper deg

Etter ungdomsplanmøtet blir du fulgt opp av et oppfølgingsteam som både skal hjelpe deg med å gjennomføre tiltakene i ungdomsplanen, men også kontrollere og hjelpe deg sånn at du gjør det dere har avtalt.

Du vil jevnlig ha kontakt med ungdomskoordinatoren hos konfliktrådet.

Hva skjer hvis du ikke følger ungdomsplanen?

Om du ikke følger tiltakene og avtalene som står i ungdomsplanen, vil ungdomskoordinatoren ha samtaler med deg.

I samtalene må dere finne ut av hvorfor du ikke følger ungdomsplanen, og hva som kan gjøres for at du skal følge den.

Ungdomskoordinatoren må vurdere om du skal få en ny sjanse eller om saken skal sendes tilbake til påtalemyndigheten eller domstolen.

Hvis saken sendes tilbake kan du risikere å måtte gjennomføre straffen på en annen måte – eller sone fengselsstraff.

Møte med de som er blitt utsatt for den kriminelle handlingen

Konfliktrådet legger til rette for at du skal kunne møte den, eller de, som har blitt utsatt for den straffbare handlingen du har gjort, dersom de ønsker det.

Det kan være ganske tøft, men mange – både fornærmede og den som har gjort noe ulovlig – synes ofte det er fint å få snakket sammen om hvordan det som har skjedd har påvirket dem.

Mange som blir utsatt for noe ulovlig kan ha blitt skadet, både fysisk og psykisk. Det gjør mange også redde. Det å snakke med den som har gjort det kan ofte hjelpe dem videre.

Møtet skal blant annet hjelpe fornærmede med å bearbeide hendelsen, og sørge for at den som har gjort noe straffbart tar ansvar for handlingene sine.

Hvem deltar på møtet?

Foreldrene dine kan også delta hvis du ønsker det. Det samme gjelder foreldrene til de som er blitt utsatt for den straffbare handlingen, dersom de er under 18 år.

I tillegg kan en representant fra politiet eller fra kriminalomsorgen delta. Det er en eller to personer fra konfliktrådet som leder møtet.

Alle som er på møtet blir bedt om å fortelle hvordan de opplevde det som skjedde, hva de følte den gang og hva de tenker i dag.

Relasjonsbygging

I møtet vil dere også snakke om hvordan dere skal kunne møte hverandre i fremtiden – og eventuelt hva du kan gjøre for å «reparere» det du har gjort.

Alle i møtet har taushetsplikt om det de får vite.

Konfliktrådet kan også legge til rette for at du har møter med andre viktige personer i livet ditt som du trenger å få en bedre relasjon til.

Les også:

Politiattest - alt du trenger å vite

Den kriminelle lavalder