Mensen lett forklart
Mensen er en blødning som kommer fra skjeden én gang i måneden. Men hvorfor skjer det, egentlig? Her er alt du bør vite om menstruasjon og menssyklusen.
Sist oppdatert: 09.01.2024 Av: Helsesykepleier, ung.no
Når jenter har kommet godt i gang med puberteten, er det naturlig å få mensen.
Det betyr at kroppen virker som den skal, og at du en gang kan bli mamma - om du ønsker det.
Hva skjer når du har mensen?
Alle jenter har to eggstokker, to eggledere og en livmor.
Hver måned modnes det minst ett egg i én av de to eggstokkene, som slippes ned gjennom egglederen. Dette kalles for eggløsning.
Livmoren gjør seg klar hver måned for å ta imot et slikt egg.
Blant annet blir slimhinnen inne i livmoren tykkere.
Når egget kommer ned til livmoren uten å ha blitt befruktet, støtes det ut sammen med slimhinnen som har bygget seg opp, og du får mensen.
Hva består mensen av?
Menstruasjonsblodet er en blanding av:
- Blod.
- Avstøtt slimhinne.
- Annen væske.
Fargen kan ofte være litt mørk i starten og slutten av mensen, med friskere rødfarge midt imellom.
Blodet kan også være litt klumpete.
Hvor mye er det vanlig å blø?
I gjennomsnitt pleier det å komme ut ca. en halv desiliter blod i løpet av hele perioden du har mensen.
Samtidig kan noen blø mindre, mens andre blør mer. Forskjell fra jente til jente er normalt.
Dersom du blør veldig mye hver gang du har mensen, kan du snakke med helsesykepleier, eller ta kontakt med fastlegen din for å undersøke dette nærmere.
Jenter som blør mye, kan også få jernmangel. Da kan man føle seg slapp og uopplagt.
Hvor lenge varer mensen?
Det er vanlig å ha mensen omtrent én gang i måneden, i 35-40 år.
De fleste har mensen i 2-9 dager.
Om du plages av smertefull, langvarig eller ekstra kraftig blødning er dette noe du kan prate med legen din om.
Fakta
Jenter som blør mye, kan få jernmangel. Om du føler deg veldig slapp og uopplagt kan det være lurt å sjekke dette med en blodprøve hos legen.
Hva er en menstruasjonssyklus?
Menstruasjonssyklus, eller menssyklus, regnes fra første dag med mensen til første dag i neste mensperiode.
Lengden på menssyklusen er som oftest 25-30 dager, men det kan variere litt fra person til person.
Det er vanlig at mensen er litt uregelmessig de første årene.
Da kan det gå alt fra to uker til to-tre måneder mellom hver gang du har mensen.
Bli kjent med egen menssyklus
For å bli kjent med egen menstruasjonssyklus, er det lurt å notere ned når du får det.
På den måten finner du ut av når du kan forvente å få mensen neste gang, og du kan reagere om den ikke kommer når den skal.
Dette kan du gjøre i en kalender, eller ved hjelp av en App.
Hvis mensen ikke kommer til tiden
Har du ikke fått mensen til riktig tid, og lurer på om du er gravid?
Uteblitt mensen kan bety at du er gravid, men det kan også være andre grunner til dette.
Mensen kan bli påvirket om du er syk, stressa eller har spist veldig lite eller trent veldig mye over tid.
Noen ganger skjer det også uten noen spesiell grunn.
Prat med foreldrene dine, helsesykepleier eller lege om mensen blir borte i lengre tid.
Husk god hygiene
Menstruasjonsblodet lukter litt annerledes enn den vanlige lukten fra skjeden. Det er fordi blodet inneholder jern, som kan gjøre at det lukter litt metallisk eller søtaktig.
- Skift bind, tamponger og menskopp regelmessig. Blod som blir liggende lenge lukter mer.
- Dusj som normalt når du har mensen, og vask deg nedentil. Bruk bare vann eller en underlivssåpe.
- Husk god håndhygiene. Vask hendene før du setter inn og etter du fjerner tampong, eller menskopp.
Ta hensyn hvis du trenger det
Det er vanlig å ha magesmerter eller kjenne seg trøtt og sliten under mensens første dager.
Noen kan føle seg kvalme, oppblåste, eller ha løs mage.
Andre kan føle at de ikke yter like bra som ellers, for eksempel på trening, mens noen ikke har plager i det hele tatt.
Mensen kan uansett være en god unnskyldning til å ta litt ekstra vare på deg selv.
Senk skuldrene og slapp av, om du trenger det.
Er det noe annet du lurer på? Her finner du gode svar:
Les også:
Fakta
Jenter som blør mye, kan få jernmangel. Om du føler deg veldig slapp og uopplagt kan det være lurt å sjekke dette med en blodprøve hos legen.