Hvordan kan jeg hjelpe en venn som har det vanskelig?
Ser du at en av vennene dine har det vanskelig? Eller har en venn fortalt noe til deg som gjør deg bekymret? Slik kan du hjelpe.
Sist oppdatert: 28.06.2021 Av: Redaksjonen, ung.no
Vær oppmerksom når venner forandrer seg. Det kan være at en venn eller venninne begynner å oppføre seg annerledes enn han eller hun pleier. Kanskje vennen din ikke vil være med på de samme tingene som tidligere, eller plutselig blir mindre interessert å være tilstede på skolen?
Kanskje vennen din har opplevd noe vanskelig, dramatisk eller trist, og ikke greier å si noe om det, men blir mer stille, sintere, tristere og mer utålmodig? Eller kanskje betror vennen din seg til deg med beskjed om at du ikke må si det til noen.
Bry deg
Hvis du ser at noen har det vanskelig, kan du være til god hjelp bare ved å bry deg. Du kan for eksempel spørre hvordan han eller hun har det, og finne ut av om det er noe du kan gjøre for dem.
Få hjelp til å hjelpe
Det går an å be om hjelp på vegne av en venn, og det går an å gjøre det anonymt. Ta kontakt med helsesykepleier, rådgiver på skolen eller en helsestasjon for ungdom dersom du er bekymret. De har taushetsplikt.
Om vennen din ikke er klar for å dele problemene sine med deg enda, er det også noe du kan vise at du aksepterer og respekterer. Det kan uansett være godt for vennen å vite at du er der for ham eller henne hvis det trengs.
Vanlige, men vonde følelser
Mange kjenner innimellom på følelser som kjærlighetssorg, ensomhet, utilstrekkelighet, tristhet og manglende selvtillit eller selvfølelse. Noen kan gruble over meningen med livet og andre litt store og filosofiske spørsmål.
Det er normalt at følelser svinger og forandres - og det er helt naturlig at følelser kan være veldig sterke noen ganger, for så å endres ganske raskt igjen.
Hvis det ikke går over
Har du en venn som har vært trist på grunn av kjærlighetssorg i flere måneder og ikke klarer å fungere normalt igjen, kan det være en god idé å snakke med noen som vet hva som skal til for å komme videre. Prat også med noen voksne om andre bekymringer du har eller har hatt for en venn over tid.
Kanskje ser du at vennen din ikke har det bra hjemme, kanskje er han eller hun tristere enn vanlig, eller kanskje mistenker du at vennen din har spiseproblemer, ruser seg eller har hatt en vond opplevelse? Eller sliter vennen din med en fysisk eller psykisk sykdom som gjør at livet er ekstra vanskelig?
Ikke gå med bekymringen eller tankene om dette alene dersom problemene ikke går over. Snakk med en voksen du har tillit til.
Si at vennen din bør oppsøke hjelp
Du kan også oppfordre vennen din til å oppsøke hjelp, eller tilby deg å bli med til en som vennen din kan prate med. Det kan være en forelder, en lærer, rådgiver på skolen, helsesykepleier på skolen eller en voksen på helsestasjon for ungdom.
Dere kan også stille spørsmål til våre fagpersoner på ung.no/oss. Du kan også ringe mental helses hjelpetelefon eller ta kontakt med Kors på halsen.
Selv om vennen din har betrodd seg til deg og bedt deg om å ikke si noe videre, kan du søke hjelp hos noen ved å be om råd samtidig som du holder vennens navn anonymt. Helsesykepleier har taushetsplikt.
Si til vennen din at du er bekymret
Det er ikke alle som ser at de kan trenge hjelp for å komme seg gjennom problemene, eller har erkjent at de har et problem. Derfor er det viktig at du som venn bryr deg. Du kan for eksempel spørre: "Hvordan har du det egentlig?" eller "Hvordan går det med deg?" Beskriv det du ser eller tenker.
Du kan for eksempel si at du er bekymret fordi vennen ikke kommer på skolen, spiser lite eller sier lite. Prøv å si det du ser uten å tolke for mye.
Det er bedre å si: Jeg blir litt bekymret når jeg ser at du ikke spiser lunsj og ikke orker så mye i gymmen, enn å si at du tror at vennen har spiseforstyrrelse.
Det er også bedre å si at du tenker på vennen når han ikke er på skolen, enn å si at vennen har skolevegring. Du kan også for eksempel si: "Kanskje du kan snakke med helsesykepleier eller noen andre? Jeg kan godt bli med deg."
Negative tanker og vanskelige følelser
Alle kan ha det vanskelig med tanker og følelser i perioder. Noen ganger føles det ekstra ille, og for noen går ikke disse følelsene og tankene over av seg selv.
Omtrent hver femte ungdom opplever at det er litt ekstra strevsomt. Varer det over tid, kan det være en psykisk sykdom under utvikling, og da er det viktig å få hjelp av noen profesjonelle.
Vær en venn, ikke terapeut
Mange ungdommer tar veldig mye ansvar for venner som har det vanskelig. Det er bra å bry seg, men hvis du blir betrodd alvorlige problemer er det viktig at du snakker med en voksen du har tillit til.
Du kan ikke være den som alene skal bære vennens byrde. Du kan støtte og lytte, ikke behandle.
Det viktigste en venn med problemer har behov for, er at du er forutsigbar som venn. At du holder avtaler, at du er som før, at dere kan finne på vanlige ting sammen og være sammen uten at problemene får for mye fokus.
Sett grenser for det som er greit og ikke greit for deg å få høre om eller bli trukket inn i. At du tar kontakt fortsatt, selv om vennen ikke er helt som før, er viktig.
Vær litt tålmodig og prøv å tåle at vennen har det litt vanskelig. Det er ingen som kan ta bort det vanskelige for folk. Det må ofte behandling til og vennen må selv jobbe med problemene med profesjonell støtte underveis.
Fortsetter du å være den vennen du var før, er det det beste du kan gjøre.
Tør å spørre!
Mange vegrer seg for å spørre fordi de er redde for å gjøre ting verre. Det er mye bedre å spørre enn å late som ingenting.
Noen syns det kan være vanskelig å snakke om følelser, men husk at det ofte er den enkle måten som er den beste:
- Er du lei deg?
- Hvordan har du det etter skilsmissen?
- Tenker du mye på moren din som døde?
Dette kan være greie spørsmål som gjør det enklere å ta opp følelsesmessige temaer. Kanskje kan du også si:
- Jeg vil du skal vite at jeg gjerne hører på deg hvis du vil snakke.
Ofte kan det å finne på noe sammen med andre være godt for personer som har det vanskelig. Foreslå derfor å gjøre noe hyggelig sammen med vennen din, og si gjerne: "Vi kan godt gå en tur i kveld" eller "Blir du med å spille fotball" eller: "Skal vi se en film?" Snakk også om helt vanlige ting som skolen, venner, fritidsinteresser, musikk og så videre.
Tenk på hva du ville ha likt
Tenk etter hvordan du følte det da du var ordentlig nedfor sist. Kjenn på følelsen. Hva ville du at de rundt deg skulle gjøre da? Husk også at folk sjeldent trenger råd i slike situasjoner. Hvis man vil ha råd, ber man gjerne om det.
Det de aller fleste trenger er at du lytter, at du spør og viser at du prøver å forstå. Det er så lett å fortelle om sine erfaringer med noe som ligner, eller å gi råd raskt. Prøv å unngå det om ikke vennen etterspør det.
Stengt
Få hjelp til å hjelpe
Det går an å be om hjelp på vegne av en venn, og det går an å gjøre det anonymt. Ta kontakt med helsesykepleier, rådgiver på skolen eller en helsestasjon for ungdom dersom du er bekymret. De har taushetsplikt.
Stengt