Sånn funker snus
Hva skjer hvis du snuser, og er det farligere enn røyk? Her er det viktigste du må vite om snus.
Sist oppdatert: 24.05.2024 Av: Redaksjonen, ung.no
Snus er et tobakksprodukt, som er laget for at du skal like smaken og opplevelsen. Det er laget av oppmalte blader fra tobakksplanten og andre kjemiske stoffer.
Snusen er brun, svart eller hvit, og selges enten løs eller i ferdigpakkede porsjoner.
De som bruker snus, legger det mellom leppa og tannkjøttet. Derfra kommer stoffene fra snusen inn i blodet.
Er snus farlig?
De fleste typer snus inneholder tobakk og nikotin – nikotin er et giftstoff, som også er avhengighetsskapende.
I tillegg inneholder snus flere andre stoffer, hvor en del er skadelige og kreftfremkallende ifølge forskning.
Det finnes også tobakksfri «juksesnus», både med og uten nikotin. Dette kan du lese mer om lenger ned i denne artikkelen.
Hva skjer hvis jeg legger en snus under leppa?
Det kan svi litt i tannkjøttet. Ellers vil du merke effekten av nikotin.
Nikotin går raskt ut i blodet og stimulerer belønningssenteret i hjernen. Samtidig gir det kroppen en stressreaksjon.
Snus virker derfor oppkvikkende og beroligende. Mange blir avhengige av denne effekten.
Hva er nikotinavhengighet og abstinens?
De fleste som snuser, er fysisk avhengige av nikotin.
Det vil si at hvis du snuser ofte, vil du få noen plager (abstinens) når du lar være å snuse. Det er fordi nikotinnivået i blodet synker.
Noen kjenner for eksempel et sug etter nikotin på morgenen, etter mange timer uten snus.
Abstinensene blir gjerne sterkere hvis du snuser mye og ofte, og prøver å slutte helt. Plagene kan vise seg som for eksempel uro, angst, hodepine og problemer med å konsentrere seg.
Når det å snuse har blitt en vane, kan det også være mange følelser knyttet til det å slutte.
Får alle «nikotinsjokk» av snus?
For de som har prøvd snus, er det vanlig at kroppen reagerer ganske kraftig første gangen.
Noen kan bli kvalme, svimle, få hodepine, hjertebank, svette mye og til og med kaste opp – mer kjent som «nikotinsjokk».
Det er en fysisk reaksjon på forgiftningen fra stoffet nikotin. Og det er kroppens måte å si ifra om at den misliker stoffene i snus.
De som snuser fast kan få også få disse symptomene, hvis de får i seg mer nikotin enn de er vant til.
Å snuse når man er veldig sliten, sulten eller syk, kan også gi lignende ubehagelige reaksjoner.
Milde symptomer på nikotinforgiftning, eller «nikotinsjokk,» går over av seg selv.
Hvor lenge er nikotin i kroppen?
Nikotin har en halveringstid på to timer. Det vil si at to timer etter at du har tatt ut snusen er nivået av nikotin halvparten så stort. Etter fire timer er nivået en fjerdedel av hva det var, og så videre.
Etter to-tre døgn vil det sannsynligvis ikke være noen målbar mengde med nikotin igjen i kroppen.
Det er teoretisk mulig å måle at du har snust i flere uker etter at du har gjort det. Men dette er ikke noe leger eller helsesykepleiere gjør.
De er ikke ute etter å bevise om du snuser eller ikke.
«Juksesnus» og annen snus uten nikotin
Det finnes produkter som ligner på snus – populært kalt «juksesnus».
Disse snustypene inneholder verken tobakk, kreftfremkallende stoffer eller nikotin, men aldersgrensen for å kjøpe er 18 år som med vanlig snus.
«Juksesnus» kan irritere tenner og tannkjøtt, og noen typer inneholder stoffer det ikke er anbefalt å få i seg for mye av – for eksempel koffein, ginseng, salt og lakris.
Disse stoffene bør særlig unngås i store mengder hvis du er gravid eller har høyt blodtrykk.
Hva er verst av snus og røyk?
Både snus og røyk inneholder det avhengighetsskapende stoffet nikotin og flere kreftfremkallende stoffer.
Likevel anses det som mye mer helseskadelig å røyke enn å snuse.
Sannsynligvis er det også lettere å bli raskere avhengig av røyk enn snus. Det er fordi hjernen tar opp nikotinet fra røyk fortere.
Samtidig ligger gjerne snus en god stund under leppa, og tilførselen av nikotin til hjernen varer lenger. Det kan gjøre det vanskelig å slutte.
For gravide er det nesten like farlig å snuse som å røyke. Det er fordi nikotinet i snus påvirker hjerte og blodomløp med én gang.
Hvor vanlig er det å snuse?
Flertallet av elever i ungdomsskolen og på videregående har aldri prøvd snus. Og de siste ti årene har det, ifølge Ungdata, vært en betydelig nedgang blant ungdom som snuser.
Antall ungdomsskoleelever som snuser daglig eller av og til er mer enn halvert fra 2010 til 2022. Tallene fra 2022 viser at seks prosent av guttene og fire prosent av jentene i ungdomsskolealder snuser.
Tallene for videregående i perioden 2014 til 2022 viser også en tydelig nedgang. I 2022 snuste 22 prosent av guttene på videregående daglig, og 18 prosent av jentene.
Hvilke regler gjelder for snus?
Både røyk, vape (e-sigaretter) og snus er forbudt i skoletiden.
Aldersgrensen for å kjøpe snus og røyk er 18 år, og det er forbudt å reklamere for tobakksprodukter.
Du kan lese mer om alle forbudene mot snus og røyk i (tobakkskadeloven) på Lovdata.
Du finner også mer informasjon om lover og regler hos Helsedirektoret og Arbeidstilsynet.
Fakta
En gjennomsnittlig snuser:
- Har snus i munnen halve døgnet.
- Bruker 1000 kroner i måneden på snus.
- Er avhengig av nikotin.
Slutta er en app som kan gjøre det lettere for deg å slutte med røyk og snus. Gjennom appen får du gode råd og tips, og daglige motivasjonsmeldinger.
Har du tenkt å slutte med snus eller røyk? Slutta-appen er klar til å hjelpe deg på veien.
Med Slutta-appen får du daglige motivasjonsmeldinger som kan hjelpe deg. Den gir også råd og tips, og en oversikt over tiden siden du slutta.
Faglig ansvarlig: Helsedirektoratet
Fakta
En gjennomsnittlig snuser:
- Har snus i munnen halve døgnet.
- Bruker 1000 kroner i måneden på snus.
- Er avhengig av nikotin.
Slutta er en app som kan gjøre det lettere for deg å slutte med røyk og snus. Gjennom appen får du gode råd og tips, og daglige motivasjonsmeldinger.
Har du tenkt å slutte med snus eller røyk? Slutta-appen er klar til å hjelpe deg på veien.
Med Slutta-appen får du daglige motivasjonsmeldinger som kan hjelpe deg. Den gir også råd og tips, og en oversikt over tiden siden du slutta.
Faglig ansvarlig: Helsedirektoratet