Hva er ADHD?

Mange av vanskene som er vanlig ved ADHD kommer særlig frem på skolen. Der kreves det at man sitter stille i timene og følger med i undervisningen.

Mange med ADHD beveger seg mye rundt i klasserommet uten lov, forstyrrer andre elever i stedet for å jobbe, samt synes det er vanskelig å fullføre oppgaver og konsentrere seg om skolearbeidet.

Noen med ADHD utvikler derfor i tillegg fagvansker, og noen også sosiale og emosjonelle problemer.

Hvordan kjennes det?

Tenk deg at du skal ha en rolig TV-kveld. Du setter deg godt til rette i sofaen. På skjermen vises imidlertid alle kanalene på en gang. Programmene ruller over skjermen samtidig, og i et salig kaos. Det er umulig å følge med på noen av dem.

Denne følelsen opplever mange barn og unge med ADHD.

Hvem får ADHD?

I forskning finnes det ingen endelig fasit for hvorfor enkelte barn utvikler ADHD, mens andre ikke gjør det.

En del undersøkelser tyder på at arv har betydning. ADHD forekommer oftere hos barn med foreldre som selv har diagnosen.

Arvelighet henger sammen med signalstoffet dopamin i hjernen. Når dopaminomsetningen ikke virker får hjernen problemer med å fortelle oss hvordan de sosiale reglene er og hvordan man bør oppføre seg.

En del forskere har også undersøkt om ADHD skyldes miljø og omgivelser, oppdragelse og omsorg. Det finnes ikke nok forskningsresultater til å bekrefte at dette er sikkert.

Hvor mange får diagnosen?

3-5 % av alle grunnskoleelever har ADHD. Det er imidlertid uenighet og debatt om hvordan ADHD skal diagnostiseres.

Undersøkelser viser at dobbelt så mange gutter som jenter får diagnosen. Jenter får diagnosen stilt gjennomsnittlig mye senere i ungdomstiden enn gutter. Dette kan kanskje forklares med at jenter viser mindre utagerende atferd enn gutter ved ADHD. Jentene er gjerne mindre hyperaktive og urolige, men kan likevel ha store konsentrasjonsproblemer.

Sliter du med konsentrasjonen?

Hvordan settes diagnosen?

For å finne ut om man har diagnosen ADHD, er det mye som må undersøkes. Det er ofte Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) eller DPS (Distriktspsykiatrisk senter, for dem over 18 år)s som bidrar til dette.

For å komme i gang med en utredning, kan man kontakte PPT i kommunen der man bor eller fastlege som kan starte en utredning eller henvise videre til spesialisthelsetjenesten. Vurderingene kan ta litt tid.

Selve diagnosen fastsettes gjerne av lege eller annen spesialist. Det finnes ingen egen medisinsk eller psykologisk test som helt sikkert kan slå fast om atferden faktisk skyldes ADHD, så faglig skjønn er viktig i vurderingen.

Det gjøres egne tester for impulsivitet og oppmerksomhet, selv om dette er egenskaper det er vanskelig å måle. Ved siden av testene må man fylle inn i rapporteringsskjemaer og ha samtaler. Skolen, foreldre og noen ganger personen selv fyller ut skjemaene.

Rapporteringsskjemaer alene kan imidlertid heller ikke avgjøre diagnose. Foreldre og lærere kan for eksempel ha ekstra lav eller høy toleransegrense for hva som er urolig atferd.

Alt må ses sammen for at diagnosen ADHD skal settes.

Behandling

Fagfolk er uenige om effekten av medisinering hos barn/ungdom med ADHD. Hvis ungdommen plages så mye av symptomer at det går hardt ut over mestring av hverdagen gis det behandling med legemidler.

Legemiddelet som oftest brukes er Ritalin (Methhylphenidat). Dette er et sentralstimulerende legemiddel. Ritalin gir økt oppmerksomhet og i noen tilfeller økt utholdenhet, også for en del mennesker uten AD/HD. Derfor kan man ikke fastsette diagnosen AD/HD kun på bakgrunn av om Ritalin gir (positiv) effekt for personen eller ikke. Ritalin har dessuten bare effekt så lenge man tar den, altså ingen helbredende effekt. Man blir altså ikke kvitt AD/HD på sikt selv om man tar medisiner.

Medikamentene kan ha bivirkninger som appetitt-forstyrrelser, søvnforstyrrelser, lett hodepine og nedstemthet. Disse går vanligvis over etter kort tid eller kan dempes ved å endre dosen.

Medisiner skal uansett bare brukes sammen med andre støttetiltak. Man skal for eksempel få tilrettelagt undervisning på skolen. En del elever med ADHD følger egen tilpasset opplæringsplan. Mange får også hjelp av ekstralærer, får bruke mer pc og liknende.

Det er viktig med godt samarbeid mellom skolen og foreldre. Foreldre må skaffe seg kunnskap om ADHD og være flinke til å rose når noe går bra.

Foreldre kan få råd på BUP eller bli med på foreldretreningsprogrammer for foreldre til barn med AD/HD.