Hvorfor får noen panikkangst?

Panikkangst kjennetegnes ved at du plutselig blir så redd at du tror du mister kontrollen på kropp og følelser, uten at det egentlig er noe fare på ferde.

På fagspråket kaller vi denne responsen for «fight, flight or freeze» - ved at kroppen gjør seg klar til å kjempe, flykte fra situasjonen du er i, eller stivne til.

Denne responsen har vært livsviktig for mennesker så lenge vi har eksistert. Men når reaksjonen kommer «ut av det blå» kan det oppleves veldig skremmende.

Symptomer på panikkanfall

Et panikkanfall kan gi symptomer som:

• hjertebank
• svetting
• hyperventilering
• skjelving
• kvalme
• nummenhet
• tåkesyn
• magesmerter
• svimmelhet

Så mange som ca. halvparten av befolkningen vil oppleve et panikkanfall i løpet av livet.

Noen få av disse opplever at det kommer igjen og igjen, slik at det blir et problem.

Misforståelse mellom hjerne og kropp

Ved et panikkanfall reagerer hjernen som om vi er i ordentlig fare, selv når vi egentlig ikke er det. Derfor kan reaksjonen beskrives som en misforståelse mellom hjernen og kroppen.

Det er nødvendig at «fight, flight or freeze» responsen skrus på dersom vi er i fare, slik at vi reagerer raskere enn vi tenker - når noe farlig skjer fort. For eksempel om et tog kommer mot oss i høy hastighet.

Men når du opplever den samme responsen i en hverdagslig setting, er det lett å tenke at noe er alvorlig galt.

Svært ubehagelig, men ikke farlig

Det er vanlig å bli bekymret for hva som skjer i kroppen når du får en så voldsom reaksjon som et panikkanfall.

Det kan også føre til tanker som at det må være noe galt med meg siden jeg får disse symptomene.

Det er viktig å vite at det ikke er deg det er noe galt med, men at det er denne misforståelsen mellom hjerne og kropp som skaper problemer.

Hva er det vanlig å bli redd for?

For mange er redselen for å dø, få hjerteinfarkt, bli kvalt/ikke få puste, miste kontrollen, bli gal, besvime, eller kaste opp det som blir mest fremtredende under et panikkanfall.

Mange blir også redd for at andre skal se at de er redde.

Selv om det er utrolig ubehagelig, er det viktig å vite at det er ikke farlig å få denne reaksjonen.

Ved angst er det ofte vanlig å få angst for angsten, nettopp fordi det er så ubehagelig, og dette er spesielt sant ved panikkangst.

Kommer det jeg er redd for til å skje?

Har du noen gang hørt om noen som ble så redde at de fikk hjerteinfarkt, eller ble kvalt av det?

Mange tror at det er mulig, men sannheten er at du ikke kan dø av angst. Da hadde det vært helt vanlig å få hjerteinfarkt av å hoppe i fallskjerm, eller holde presentasjon på skolen.

Angstsystemet vårt er tross alt et overlevelsessystem som skal varsle oss om fare – og da hadde det vært merkelig om denne reaksjonen hadde tatt livet av oss, eller skadet oss på andre måter.

Husk at de skremmende tankene vi gjerne får under et panikkanfall, ikke har noe med sannheten å gjøre.

Slik kan du takle panikkanfall

Det som kan være litt typisk med panikkangst er at du unngår flere og flere situasjoner der du er redd for å få et slikt anfall, og på den måten får et veldig begrenset liv.

En gylden regel er å ikke la panikkanfallene få styre hva du gjør.

Dersom du for eksempel har fått panikkanfall på et kjøpesenter eller på en buss, er det lurest å øve seg på å gå tilbake til situasjonen du fikk panikkanfall i - uten å trekke deg.

Etter hvert vil hjernen da lære seg at det ikke var noe farlig likevel.

Din tolkning påvirker hvordan kroppen reagerer

Hvordan vi tolker det som skjer rundt oss, har mye å si for hva som skjer i kroppen vår.

Dette gjelder også under og etter et panikkanfall.

Se for deg at du og en venn hører den samme lyden midt på natta og våkner av denne:

• Vennen din tolker dette som at katten lagde en lyd, og legger seg til å sove igjen uten problemer.
• Du tolker det som at det er innbrudd i huset, og ser for deg at tyven kommer til å brase inn på rommet med et våpen i hånda.

Dere kan også få den den samme tanken, men tolke den ulikt. Se for deg at både du og vennen din tenker «tenk hvis jeg får hjerteinfarkt»:

• Du tenker «hjelp, nå dør jeg»
• Vennen din tenker «jøss, for en livlig fantasi jeg har»

Poenget er at reaksjonen dere har til den samme lyden eller tanken sannsynligvis vil være veldig forskjellig.

Tanker påvirkes av følelser, og omvendt

Vi har en tendens til å tro veldig raskt og sterkt på det vi tenker, men det er viktig å huske at tanker ikke nødvendigvis er sannheten.

Tanker påvirkes av følelser, som igjen påvirker tanker.

Om du for eksempel blir veldig redd, vil du kunne tenke flere skumle tanker, som du blir mer redd av, og som igjen kan føre til flere katastrofetanker. Da har du kommet inn i en ond spiral, som kan skape panikk.

Det kan altså være viktig å legge merke til hva som kommer av følelser og tanker, og minne deg selv på at ingen av disse er sannheten.

På den måten kan du stoppe spiralen av tanker og følelser, før du blir så redd at du får panikkanfall.

Hvordan få hjelp?

Det finnes veldig god hjelp mot panikkangst, og de som får behandling blir ofte friske.

Mange trenger litt hjelp med det å trene på situasjoner de har fått panikkanfall i, fordi det er så skremmende og ubehagelig å være redd for å oppleve det igjen.

Det å stå i en skummel situasjon er alltid lettere med støtte og hjelp, og da kan du lære at det du er redd for ikke alltid er farlig.

Når frykten for å få panikkanfall styrer livet i stor grad, kan det hende at du har utviklet en panikklidelse – og dette finnes det god hjelp for.

Snakk med foreldrene dine, fastlegen din, eller helsesykepleier. Det finnes også gode selvhjelpsverktøy du kan prøve.

75 minutter

Tankevirus

Mobil-appnorsk bokmål

Tankevirus er en app som kan hjelpe deg hvis du har negative tanker. Gjennom daglige videoer og små morsomme oppgaver får du hjelp til å håndtere disse tankene.

Tankevirus er en populærvitenskapelig video-app som inviterer deg til å se på hverdagen din på en ny måte.

Du starter med å se en artig og prisbelønnet programserie om «det psykologiske immunforsvaret», «tankevirus» og «psykologiske vitaminer». Når programserien er sett, åpner appen en ny liten film hver morgen i tre uker. Hver film er kort - bare et minutt eller to - og inneholder en liten oppgave eller et tips som du skal ta med deg inn i nettopp den dagen. Slik får du hjelp til å avsløre tankevirus i hverdagen din, og øvelse i å bruke psykologiske vitaminer i møte med infiserte tanker.

Appen tester også ditt psykologiske immunforsvar før og etter opplegget slik at du kan se med egne øyne om de psykologiske vitaminene har hjulpet eller ikke.

Faglig ansvarlig: Brorson og Sande

Utviklet av: Brorson og Sande/Youwell AS

Last ned fra Google playLast ned fra App store

Les også:

Hva er angst?

Hvorfor har vi følelser og hvordan lytte til dem?