Jenter og puberteten
Puberteten for jenter starter et sted mellom 9- og 15-årsalderen, men det er store forskjeller. Her kan du lese mer om forandringene som skjer.
Sist oppdatert: 10.01.2023 Av: Redaksjonen, ung.no i samarbeid med lege, sexolog og helsesykepleier
Puberteten starter på forskjellig tid hos ulike mennesker. Det er store variasjoner, og det kan bety at to venner på samme alder kan ha kommet veldig ulikt i pubertetsutviklingen.
Det kan være vanskelig å være av de første, og frustrerende å være av de siste som kommer i puberteten.
Gjennomsnittlig starter puberteten to år tidligere for jenter enn for gutter.
Hva er det første pubertetstegnet?
For noen er det at puppene endrer seg det første pubertetstegnet. Gjennomsnittsalderen for når jenter begynner å få pupper er 11,5 år. Noen starter en god stund før det og mange en stund etter det.
Men det kan også være andre tegn på at puberteten er i gang, selv om puppene ikke har startet å vokse.
Rett før puppene begynner å vokse, kan du kjenne en liten kul under brystvorta. Kulen kan også være litt øm og brystvorta vil endre seg litt. Det er vanlig at brystvorta er som et flatt og litt mykt område med litt mørkere hudfarge.
Puppene kan fortsette å vokse helt til du er ca. 18 år.
Puppene endrer form
Brystvorta vil etter hvert bli mer tydelig og "knoppe seg" mer. Det er forskjell på størrelsen på det mørke området (areola) og størrelsen på brystvorta fra jente til jente. Det vil også være ulikt hvordan den knopper seg, og noen har brystvorter som vender innover.
Alle pupper har fettvev, melkekjertler, bindevev, blodårer og nerver under huden. Alt dette utvikler seg gradvis.
Noen får små pupper, andre får større. Det er i hovedsak mengden fettvev inne i puppene som avgjør hvor store puppene dine blir.
Det er vanlig at den ene puppen er større eller ser annerledes ut enn den andre.
Kjønnsleppene forandrer seg
Når du kommer i puberteten får du hår på de ytre kjønnsleppene. De indre kjønnsleppene får ikke hårvekst.
Før puberteten er de indre kjønnsleppene små og oftest symmetriske. Når du kommer i puberteten vokser de indre kjønnsleppene. Noen får store indre kjønnslepper som henger langt utenfor de ytre kjønnsleppene, andre har små indre kjønnslepper. Begge deler er like vanlig.
Det er ikke uvanlig at den ene indre kjønnsleppen er stor og den andre er liten, eller at den ene eller begge har mørk farge.
Du kan finne bilder av ulike kjønnslepper her.
Hva er utflod, og hvor kommer den fra?
Hvis du kjenner med en finger på innsiden av kinnet, vil du kjenne slimhinne eller slimhud. Skjeden har også slimhud, men er full av folder og kjennes derfor ruglete å ta på. Foldene gjør at skjeden kan strekke seg ut og utvide seg.
Utflod er en væske som blir laget av celler i skjeden. Utfloden renser skjeden og holder slimhinnene fuktige og fine, akkurat som spyttet i munnen renser og holder slimhinnene i munnen friske.
Det er vanlig at det kommer en del utflod opptil et år eller to før menstruasjon. Det vil kjennes som at man er litt mer fuktig i trusa. Det kan være mer noen dager og mindre andre dager. Og mengden varierer også fra person til person.
Når kommer den første menstruasjonen?
Mange lurer på når de skal få mensen for første gang. For mange kommer den når man er 12-13 år, men det er veldig store forskjeller.
Noen kan få den så tidlig som når de er 9 år og noen kan få den så sent som når de er 15 år.
Om du ikke har fått mensen enda når du er blitt 16 år, bør du oppsøke fastlegen. Det samme gjelder hvis du ikke har fått noen pubertetstegn i hele tatt når du er 13,5 år. Ved 13,5 års alder bør man ha startet å få noen tegn på at brystene er i endring.
Det trenger ikke være noe galt om du er senere ute enn disse grensene, men da bør det sjekkes hos lege.
Hormoner og seksuell lyst
I puberteten produserer kroppen mer kjønnshormoner, særlig det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, men også det mannlige testosteron.
Når du blir kåt kan det kjennes ut som at det kiler i kjønnsorganet, eller som litt ilinger. Man kan også kanskje kjenne at det kiler litt i magen. Det strømmer blod til kjønnsorganet, og svamplegemer i klitoris svulmer opp, akkurat som svamplegemene i penis.
Det er vanlig å onanere mer i puberteten, selv om noen også har gjort det før, og noen fortsatt ikke gjør det.
Å onanere kan være en fin måte å bli kjent med kjønnsorganet sitt på, og finne ut av hvilke bevegelser og stimuli man liker og nyter. Gjør det som føles bra for deg. Det er bare du som bestemmer over kroppen din, kjønnsorganet ditt og seksualiteten din!
Forelsket for første gang?
Noen opplever at den første forelskelsen kommer i puberteten, mens andre allerede har vært forelska mange ganger.
Når du er forelska kribler det i magen, og du kjenner deg kanskje litt nervøs, oppspilt eller forventningsfull.
Hvem du kjenner disse følelsene for, er det bare du som vet. Er det jenter, gutter, begge deler, eller er du usikker? Det er greit og vanlig å lure litt og noe du kan bruke litt tid på å finne ut av.
Identitet – hvem er jeg?
Hvem du er, er også noe du skal finne mer ut av i puberteten. Det kan være mange ting å finne ut av, og det kan ta tid å bli kjent med ditt "nye jeg". Det er ikke uvanlig å kjenne seg litt usikker på seg selv, å sammenligne seg med og å prøve å være som noen man har som forbilde. Noen ønsker å være så lik andre som mulig, mens andre prøver å være mest mulig unik eller spesiell.
Noen lurer på, eller føler helt tydelig, at de er født i feil kropp. De opplever kanskje at det kjennes feil å bli kvinne og få kvinnekropp.
Andre regner seg som transperson. En kan føle seg både som jente og gutt, eller ingen av delene. Noen føler seg som et tredje kjønn, andre vil ikke definere seg som noe kjønn.
Mange viser et annet kjønnsuttrykk gjennom klær, sminke, væremåter, endring av navn og pronomen, eller på andre måter. Dette handler om å finne ut av og vise sin identitet og har ingenting med seksualitet å gjøre.
Snakk med noen
Hvis du har spørsmål om pubertetsutvikling, følelser og tanker, identitet eller det er noe annet som du går alene og bærer på, så kan det være lurt å prate med noen.
Du kan kanskje prate med noen hjemme eller venner, eller du kan prate med helsesykepleier på skolen din eller kanskje med lærer.
Det hjelper å prate litt for å finne ut av ting og ha det bra.
Kilder:
https://nhi.no/, Brochmann, Støkken Dahl; Gleden med skjeden, 2017