Selvskading

Selvskading defineres som en skade en person har påført seg selv, uten intensjon om å dø.

Den som skader seg selv kan bruke en eller flere metoder.

Hvor alvorlig eller hvor ofte noen selvskader varierer fra person til person, noen ganger også fra situasjon til situasjon.

Et uttrykk for at noe er galt

Selvskading er et uttrykk for at noe er galt, men hva som er årsaken til at noen selvskader kan være ulikt.

Ofte oppstår selvskading i en vanskelig livssituasjon.

Personer som opplever ubehagelige tanker, opplevelser eller livshendelser kan begynne å skade seg fordi de opplever at det lindrer det vonde.

Andre årsaker til selvskading kan være fysiske og seksuelle overgrep, omsorgssvikt, tap eller separasjon. Det kan også være grunnet kaotiske eller overveldende negative følelser.

De som skader seg vet ikke alltid hvorfor de gjør det, om de ønsker å motta hjelp, eller hva de egentlig har behov for.

Forsøk på å regulere følelser

I mange tilfeller handler selvskading om å prøve å flytte smerte eller regulere følelser som tristhet, opplevelse av tomhet, redsel eller sinne.

Selv om det for mange ligger traumatiske opplevelser bak selvskadingen, er det også noen som selvskader uten å ha opplevd et konkret traume.

Voksne må derfor hjelpe ungdom med å finne ut av hva som ligger til grunn for den enkelte.

Det er viktig å prate med noen om det, og prøve å finne ut av de vanskelige følelsene sammen.

Smerte og synlige sår

Den fysiske smerten ved selvskading kan for noen fungere som en avledning fra den følelsesmessige smerten.

Et sår eller et arr kan synliggjøre den smerten man føler innvendig, og kan dermed være en måte å kommunisere med andre om hvordan en har det.

Noen vil bare se at såret gror. De skader seg for å oppleve et håp om følelsesmessig «sårheling».

Kan være vanskelig å slutte

Fordi selvskading ofte oppleves å ha en umiddelbar effekt, kan det være vanskelig å slutte.

Det kan være fristende å fortsette å skade seg, selv om man vet at dette ikke er lurt og i verste fall farlig.

Mange kan også synes det er vanskelig å slutte før en har lært å mestre problemene sine på andre måter.

Noen ganger oppleves problemene som for store og uløselige, slik at en ikke får til å endre egen atferd.

Er det bare kutting som er selvskading?

Kutting og risping er typiske eksempler på selvskading, men det kan også skje på andre måter.

Noen tar medikamenter, slår i veggen, dunker hodet mot vegger og gjenstander, lager svimerker eller biter seg.

Noen selvskader også på andre måter, som å utsette seg for overdrevne fysiske prøvelser.

Hva gjør selvskading med de rundt?

Det kan være overveldende og vanskelig for foreldre, søsken og venner å se sår og arr etter selvskading, og de kan reagere på ulike måter.

Hvis du selvskader er det viktig å sette ord på hvordan du har det, og at du ber om hjelp.

Hvordan kan du sette ord på det?

Det er ikke et standardsvar på hvordan du bør prate om slike ting.

Mange bruker litt tid på å tenke seg om før de prater, andre synes det er greit å prate om det, mens andre synes det er veldig vanskelig.

For noen kan det å vise frem kuttene sine være til hjelp, slik at andre kan spørre dem hvorfor de selvskader.

Andre kan finne hjelp i å fortelle det til en venn, for så å ta med vennen til helsesykepleier, eller dra rett til legen og fortelle at du ikke har det så greit for tiden.

Husk at helsepersonell er trent i å prate om vanskelige ting og kan hjelpe deg videre, uansett hvordan du ønsker å gå frem.

Hva kan du si hvis du ser at noen selvskader?

For noen er det til hjelp at andre viser at de har sett kuttene, eller andre former for selvskading.

Å si at «du kan snakke med meg om selvskadingen hvis du vil», kan være en start.

Hvis du er kritisk, blir skremt, eller fordømmer, blir det vanskeligere for personen å prate om det.

Husk også at det å gi positiv oppmerksomhet, på helt andre ting enn selvskadingen, gjør godt og sjelden blir feil.

Dette kan hjelpe

Å bestemme seg for å slutte kan være den vanskeligste beslutningen.

Det kan hjelpe å prøve andre aktiviteter, som gjør at du klarer å stå i og holde ut de vonde følelsene.

Andre konkrete tips kan være å høre, eller se på, noe som distraherer deg, være sammen med andre, lytte til musikk, gå en tur, ta en dusj eller lese et blad.

Ofte er det lettere å komme i gang med litt hjelp fra noen du stoler på.

Det kan også være nødvendig at du får hjelp til å finne ut av de underliggende problemene, og at du får hjelp til å mestre det som gjør vondt.

Ved å søke hjelp kan du få:

• emosjonell støtte og praktisk hjelp til å mestre utfordringer og situasjoner som øker risikoen for selvskading.
• hjelp til å undersøke om psykiske vansker er årsak til selvskadingen.
• henvisning til videre behandling ved behov.

Hvem kan du kontakte?

Kanskje føles det best å si noe til dine nærmeste? Eller kanskje det føles best å si noe til noen som ikke er så nære?

En lærer, helsesykepleier, eller en ungdomsleder kan være noen å prate med.

Samtaler og noe behandling kan igangsettes hos helsesykepleier, helsestasjon for ungdom, i studenthelsetjenesten eller hos fastlegen.

Henvisning til BUP eller DPS er vanlig der selvskading er et mønster, og her finnes det god behandling.

Digitale hjelpetilbud og likepersonstjenester

Det finnes flere organisasjoner som tilbyr informasjon og hjelp til både personer som skader seg selv og deres pårørende.

For barn og unge

• Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
• Kors på halsen

Akutt hjelp

Hvis skader har blitt store, er det viktig å få rask hjelp.

Den fysiske skaden må noen ganger behandles.

Et sår må sys hvis det er dypt og blør mye, en hodeskade må behandles for å ikke få senskader. En infeksjon i et sår må vurderes av lege.

Helsepersonell vil hjelpe med dette, også uten at du sier noe om hvorfor.

Ta kontakt med legevakten 116 117 hvis du trenger råd eller hjelp.

Hvis følelsene er veldig strevsomme, er det også akutt hjelp å få. Legevakten eller fastlegen kan hjelpe.

75 minutter

Tankevirus

Mobil-appnorsk bokmål

Tankevirus er en app som kan hjelpe deg hvis du har negative tanker. Gjennom daglige videoer og små morsomme oppgaver får du hjelp til å håndtere disse tankene.

Tankevirus er en populærvitenskapelig video-app som inviterer deg til å se på hverdagen din på en ny måte.

Du starter med å se en artig og prisbelønnet programserie om «det psykologiske immunforsvaret», «tankevirus» og «psykologiske vitaminer». Når programserien er sett, åpner appen en ny liten film hver morgen i tre uker. Hver film er kort - bare et minutt eller to - og inneholder en liten oppgave eller et tips som du skal ta med deg inn i nettopp den dagen. Slik får du hjelp til å avsløre tankevirus i hverdagen din, og øvelse i å bruke psykologiske vitaminer i møte med infiserte tanker.

Appen tester også ditt psykologiske immunforsvar før og etter opplegget slik at du kan se med egne øyne om de psykologiske vitaminene har hjulpet eller ikke.

Faglig ansvarlig: Brorson og Sande

Utviklet av: Brorson og Sande/Youwell AS

Last ned fra Google playLast ned fra App store

Les også:

Hva er et traume?

Deling av selvskading og selvmordstanker på nett

Hvorfor hjelper det å snakke med noen?