Er tvangstanker vanlig?
Tvangstanker kan beskrives som uønskede og påtrengende tanker eller fantasier som kommer igjen og igjen. Selv om du skjønner at tankene er meningsløse, klarer du likevel ikke å stoppe dem.
Tvangstanker og/eller tvangshandlinger er noe flere opplever i ulik grad i løpet av livet. For noen kan tvangstankene bli så plagsomme at det fører til angst, ubehag og isolasjon.
Tvangstanker fører ofte til tvangshandlinger
Tvangstanker fører nesten alltid til tvangshandlinger. Det vil si handlinger som du føler du er nødt til å utføre, og som ofte blir gjentatt på en ritualisert måte.
Du kan se på tvangshandlingene som mestringsstrategier som gjør at angsten blir mindre der og da.
For eksempel kan en tvangstanke være at noe katastrofalt vil skje, og tvangshandlingen kan være å slå i veggen fire ganger for at det ikke skal skje.
Ubehaget blir nemlig større dersom tvangshandlingene ikke fullføres, men på sikt vil tvangshandlinger bare være med på å opprettholde og forverre vanskene.
Vanlige tvangstanker og -handlinger
Innholdet i tvangstankene kan variere mye, men den vanligste tvangstanken hos unge er tanker som omhandler bekymring for smitte og bakterier.
Ca. 50 % av barn og unge med OCD har symptomer som dreier seg som skitt og smitte. Nest vanligst er tanker om at noe fælt kommer til å skje med en selv eller noen i nær familie.
De vanligste tvangshandlingene er vasking og sjekking. For eksempel at du vasker hendene mange ganger, eller sjekker at døren er låst flere ganger etter hverandre.
Andre eksempler på tvangshandlinger kan være:
- Å unngå å tråkke på streker.
- Å slå på lysbryteren et bestemt antall ganger.
- Overdreven orden eller symmetri. For eksempel at ting må ligge på en bestemt måte eller hvis du klør deg på den ene skulderen må du klø deg på den andre skulderen.
- Mentale ritualer som å telle til bestemte tall.
- Spørre gjentatte ganger om bekreftelser fra andre. For eksempel «kan jeg spise denne? kan jeg ta på denne?» osv.
Negative kommentarer kan forverre problemene
Måten familien eller andre rundt deg håndterer tvangsproblemene på, har noe å si for hvor ille du opplever plagene.
Selv om tvangshandlingene kan virke rare og uforståelige for andre, kan negative kommentarer eller kritikk forverre problemene.
Når tvangen begynner å hindre deg sterkt i hverdagen, er det behov for profesjonell hjelp.
En del av behandlingen er å få hjelp til å la være og utføre tvangshandlingene, slik at du får erfare at du klarer å stå i ubehaget – og at det du frykter faktisk ikke skjer.
Få hjelp til å takle tvangstanker
For at du ikke skal gå rundt med disse vanskene alene, er det viktig å prate om det med noen du stoler på.
Fastlegen er ofte den første du bør søke profesjonell hjelp hos. Fastlegen kan også henvise videre til psykolog eller annen terapeut.
Skolehelsetjenesten, Helsestasjon for ungdom eller Studenthelsetjenesten kan også være aktuelle å søke hjelp hos.
Hva kan du selv gjøre?
Husk at tanker bare er tanker, og at de ikke trenger å ha noe med virkeligheten å gjøre, eller være sanne.
Merk også hvordan du ikke ønsker å ha disse tankene, og hvordan det beviser at det finnes en avstand mellom deg og tankene som kommer.
Noe av det viktigste du kan gjøre er å få erfaring med at det du er redd for ikke skjer, selv om du ikke utfører tvangshandlingene.
